V for vendetta
Røros skole. Foto: Eli Wintervold
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Det kan virke som om Fjell-Ljom har en vendetta mot Røros skole. Den 9.11.2025 publiserte avisa artikkelen «Mobbing i Røros-skolene. Hvorfor tør ingen si noe?» Hadde jeg selv jobbet ved Røros skole, ville jeg blitt skikkelig lei meg av måten avisa omtaler skolen på. Jeg reagerer på framstillingen. Er det en skjult agenda? Jeg har vært forelder ved Røros skole siden 2013 og vil nå framsnakke de ansatte og måten vi har blitt møtt på.
Når har Fjell-Ljom vist interesse for læringsmiljøet når det ikke er penger i kassa til vikarer ved sykefravær? Når har Fjell-Ljom vist interesse for hvor mange unger det er per kontaktlærer? Jeg hørte at det er tjueto per kontaktlærer på andre trinn, og det er mye. Når har Fjell-Ljom vist interesse for at det ikke er midler til å reparere ødelagte dører eller de nedslitte utearealene i Sundveien? Røros skole har i de siste årene forsøkt å vise fram utfordringene og bedt om større økonomisk handlerom, uten at det har fått noe særlig redaksjonell omtale.
Hvorfor ikke framsnakke skolen vår? Vi som er foreldre i dag, krever mer tilpasning for ungene våre enn det vi selv fikk. Noen av barna våre må ha hjelp av voksne til å kle på seg, og mange får opplæringa tilrettelagt for å mestre. Vi ringer skolen på kvelder og i helger, legger inn meldinger i meldingssystemet, og vi får svar. Ikke tenker vi alltid på at tiden går når læreren behandler disse individuelle forespørslene. Tiden kunne kanskje vært brukt til å mekle i en konflikt i garderoben eller til å planlegge en artig time, tiltak lærerne vet gir trivsel. Jeg vil si tusen takk til lærerne og andre ansatte ved Røros skole som hver dag møter oss foreldre med respekt, og som også daglig mekler i konflikter og jobber med å inkludere i undervisninga.
Er det bekymringer rundt ungdomsmiljøet, kaller skolen oss inn til foreldremøter. De inviterer politikontakt og andre som jobber med ungdommer, slik at vi sammen kan oppdra neste generasjon. Da blir jeg stolt av skolen vår, som tar ansvar og viser gode verdier. Skolen oppfordrer oss til å slå ring om ungdommene, for eksempel ved å gå natteravn.
Det dystre bildet som tegnes av Røros skole i artikkelen er ikke er greit, synes jeg. Min erfaring som forelder, er at ved mistanke om mobbing eller mistrivsel gjennomfører skolen egne anonyme undersøkelser og de kartlegger. Det gjør skolen i tillegg til den nevnte Elevundersøkelsen. Deretter settes det inn tiltak. Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) ved skolen samarbeider tett med skolen og kan selv ta initiativ til slik kartlegging. Kommunestyret kan også be om det. Det krever selvsagt ressurser, altså ansatte, å følge opp tiltakene. Det mangler ikke på kunnskap og vilje i skolen, men noen ganger er pengesekken tom.
Hva om Røros skole for en gangs skyld fikk oppleve at vi alle slo ring om dem? Tenk hva vi kunne ha fått til! Kunne ikke vi innbyggerne få lese mer om det positive arbeidet som gjøres av pedagogisk personell, renholdere, administrasjon og utvalgene ved Røros skole? Jeg som bor her er nysgjerrige på hvordan de ansatte løser det når de økonomiske rammene strammes, det mangler vikarer og tjueto andreklassinger skal følges opp av en enkelt kontaktlærer. For skolens ansatte gir ikke opp, de jobber der dag etter dag, år etter år, og de tilbringer mye av livet sitt på Røros skole sammen med våre barn og unge. De fortjener ros, ikke mistenkeliggjøring.
Det er verdt å minne om at fagpersoner med god kunnskap om Røros skole, ikke alltid kan uttale seg. Jobber du med barn og unge, har du som regel taushetsplikt. Har du selv blitt mobbet, vil du sjelden stå fram i avisa. Forhåpentlig driver vi ikke med vendetta i Røros kommune, men vi samarbeider om å få til godt læringsmiljø og gode oppvekstsvilkår for ungene våre. Jeg utfordrer derfor Fjell-Ljom til å gjøre sine framstillinger av Røros skole mer nyansert.
