– Det kan bidra til en annen prosess, men innafor gjeldende lovverk

Statsforvalteren innrømmer at distriktsprosjektet Bygdevekst tvinger dem til å tenke seg om. Fysiske befaringer og tettere dialog gir byråkratene bedre lokalkunnskap – og det skaper harde diskusjoner på bakrommet om hvor grensene for å bygge faktisk går.

Holtålen deltar i Bygdevekst som pilotkommune. Målet er blant annet å undersøke om Bygdevekst i praksis gir kommunene et større lokalt handlingsrom, eller om det først og fremst handler om bedre dialog og bedre prosesser innenfor det samme lovverket.

– Det hjelper ikke å verne jord hvis ingen bor her

Svaret fra Statsforvalteren i Trøndelags fagfolk viser at lokalkunnskapen faktisk flytter makt i dispensasjonssaker.

– Vi har vært på befaringer i både Holtålen og Rindal, og det har vært nyttig. Det gir oss større innblikk, sier Laila Marie Sorte.

Hun jobber med plan- og dispensasjonssaker etter plan- og bygningsloven hos Statsforvalteren, og innrømmer at dette innblikket tas med inn bak lukkede dører. Statsforvalteren bruker nå mye tid internt på å diskutere hvor den statlige grensa faktisk går.

– Når skal vi som Statsforvalter og landbruksmyndighet sette foten ned? Når skal vi fraråde med klagevarsel? Når skal vi påklage? Det er ikke helt rett fram, og vi bruker en del tid på å diskutere det, sier Sorte.

Leter i handlingsrommet

En dispensasjonssak oppstår når noen søker om et tiltak som ikke er i tråd med gjeldende plan – for eksempel å bygge bolig i et område satt av til landbruk, natur eller friluftsliv. Gjennom Bygdevekst er målet å finne løsninger før saken låser seg.

Anne Berit Lein, underdirektør med ansvar for skogbruk og arealforvaltning hos Statsforvalteren, er tydelig på hva prosjektet har utløst:

– Noe av hensikten med bygdevekst var nettopp at kommunene skulle lete i det handlingsrommet som finnes. Det handler ikke om å sette lovverket til side, men om å se hva som faktisk er mulig innenfor rammene, sier Anne Berit Lein.

I bygdevekstarbeidet i Holtålen har kommunen og staten lansert begrepet «mulighetsdialog».

– Det handler om å invitere alle som har en rolle i en kommuneplanprosess til å sette seg rundt bordet, ta av seg hattene og bli kjent med både utfordringer og muligheter. Ikke bare sitte rundt bordet med ansvar for hver sin sektor, men prøve å se helheten sammen, sier Lein.

Skal bruke lokalt handlingsrom

Selv om lovverket ligger i bunnen, åpner den nye lokalkunnskapen dører for at Holtålen kan argumentere tyngre for sine prosjekter.

– Det kan bidra til en annen prosess, og kanskje også et resultat som gjør at kommunene kan føle at de har et litt annet handlingsrom. Men det må skje innenfor det nasjonale handlingsrommet, sier Lein.

Hun legger til:

– De konkrete sakene skal behandles innenfor det samme lovverket som andre kommuner må forholde seg til. I noen regelverk står det at bosettingshensyn skal tillegges vekt, og da er det naturlig at en bygdevekstkommune kan vise til det arbeidet. Men det må fortsatt skje innenfor lovens rammer.

Et tydeligere bilde

Det virkelig store slaget om framtidsveksten i Holtålen skal stå om kommuneplanens arealdel, der planprogrammet ble vedtatt i juni i fjor. Det er her lokalkunnskapen skal bære frukter.

– Det mest spennende framover er kommuneplanen, og hvordan Holtålen, sammen med sektormyndighetene, klarer å lande den prosessen. Det er kanskje der bygdevekstpiloten først og fremst bør materialisere seg på dette området, sier hun.

Selv om rammene ligger fast, har den tette kontakten endret måten staten ser på Holtålen.

– Bygdevekst kan bidra til bedre prosesser, mer dialog og kanskje et tydeligere bilde av hvilke muligheter som finnes. Men alt må fortsatt skje innenfor gjeldende lovverk, sier Lein.

.

Refser rigide krav på Røros: – Vi burde jo klappe når ungene kommer tilbake

Krever mer lokalt skjønn

Trenger ikke å varsle deg når de endrer jorda di