Kommunedirektøren slår fast:
Trenger ikke å varsle deg når de endrer jorda di
Veien fram til et eneste spadetak i Galåen er ekstremt lang, advarer kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Selv om kommunen starter opp igjen arbeidet til høsten, gir hun ingen garantier: Undersøkelser av naturtyper eller sårbare arter i bjørkeskogen kan stanse prosjektet for godt.
Arkiv/Iver Waldahl Lillegjære
Kommunedirektøren på Røros avviser at Galåen-familien ble utsatt for en skjult omregulering. Samtidig gjør hun det klart at kommunen verken har plikt til å varsle grunneiere direkte, eller har ressurser til å behandle saken deres nå.
Saken om Galåen-familiens ønske om å skille ut boligtomter har skapt sterke reaksjoner. Familien opplever at muligheten til å bygge på egen eiendom ble fjernet over natta uten at de fikk beskjed.
Nå svarer kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Hun slår fast at forvaltninga har fulgt boka, men innrømmer samtidig at regelverket kan virke komplisert for vanlige folk.
🏛️ Kort forklart: Svaret fra kommunedirektøren
Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås avviser at saken har vært holdt skjult, men gir familien Galåen tre nådeløse beskjeder:
Lovlig «skjult» omregulering: Kommunen har loven på sin side. De har ingen plikt til å sende brev til grunneiere når store arealplaner endres. Da holder det å annonsere det i avisa.
Tom kasse stopper saken: Kommunen mangler både folk og penger. Arbeidet med Galåen-tomta er lagt i en skuff og blir tidligst vurdert til høsten eller vinteren fordi sentrum må prioriteres først.
Advarer mot sårbare arter: Selv om saken tas opp igjen, gir kommunen ingen garantier. Jensås advarer om at undersøkelser av naturtyper eller sårbare arter i bjørkeskogen kan stanse prosjektet for godt.
Oppsummeringa er lagd av lokaliQ, en KI-tjeneste levert av Optimalisert AS.
Ingen krav om varsling
Et av de mest betente punktene i saken er at familien ikke opplevde å få direkte varsel om at eiendommen deres endret status i 2021. Det har kommunen sitt på det tørre for å la være å gjøre, forklarer kommunedirektøren.
– Det er ikke et krav om direkte varsel til grunneiere ved revidering av kommuneplanens arealdel, i motsetning til ved en reguleringsplan, skriver Jensås i sitt svar.
Hun avviser også at området i det hele tatt ble omregulert i 2018, slik familien har opplevd det. Ifølge kommunen har eiendommen aldri hatt en egen reguleringsplan. Den har ligget i den overordnede kommuneplanen hele tiden.
Lagt i en skuff på ubestemt tid
Etter at Statsforvalteren nylig satte en endelig stopper for en dispensasjon i saken, har familien sendt inn tomteønsket som et offisielt innspill til den neste store arealdelen for kommunen.
Men de som håper på en rask avklaring, må tro om igjen. Saken er i praksis lagt i en skuff på ubestemt tid fordi kommunen mangler folk og penger.
– Vi har ikke ressurser til å revidere to overordnede planer samtidig, skriver kommunedirektøren.
Hun forklarer at politikerne i Utvalg for plansaker har bestemt at arbeidet med Røros bergstad (sentrum) må gjøres ferdig først. Først når det planutkastet er klart – tidligst til høsten – kan kommunen i det hele tatt vurdere å starte arbeidet med planen der Galåen-saken ligger.
– Forstår at det tar lang tid
Selv om kommunen starter opp arbeidet til vinteren eller neste år, understreker Jensås at vegen fram til at noen kan sette spaden i jorda er ekstremt lang. Det er heller ikke sikkert at familien noen gang får lov til å bygge.
– Det er jo heller ikke gitt at det blir åpnet for boligbygging her i det hele tatt. Det kan komme innsigelser, og konsekvensutredninga kan vise sårbare arter eller naturtyper, advarer hun.
Kommunedirektøren avslutter med å gi en ørliten innrømmelse til familiesituasjonen, selv om hun forsvarer sine egne ansatte.
– Jeg forstår at dette kan oppleves veldig omfattende og i en lang tidshorisont, men jeg kan forsikre om at planleggerne våre er dyktige og arbeider målrettet med mange parallelle og kompliserte prosesser.
Fra dyrkamark til drømmehjem
Fjell-Ljom undersøker hvordan Røros og Holtålen kommuner behandler konsesjons- og fradelingssaker.
Prosjektet ser særlig på spennet mellom jordvern, lovverk og nasjonale retningslinjer på den ene siden, og ønsket om bosetting, bygdeutvikling og lokal handlefrihet på den andre.
Målet er å finne ut om like saker behandles likt, om lovverket tolkes riktig, og om hensynet til bosetting og bygdevekst brukes som argument for vedtak som kan svekke jordvern, landbruksdrift eller boplikt.
Prosjektet er støttet av Fritt Ord.
