Grunneiere kritisk til Røros kommune:
– Oppleves som et brudd på flere tiårs samarbeid
Denne eiendommen i Stikkilldalen er et av tilfellene der kjøper ikke har fått konsesjon, et vedtak som ble avgjort administrativt. Nå reagerer grunneierlaget.
Meglerhuset Nylander
I flere tiår har grunneierne i Stikkildalen og Skåkåsen åpnet private veier og lagt til rette for allmennhetens friluftsliv. Nå ulmer det i grunneierlaget. De mener kommunens firkantede landbrukspraksis setter både felles driftsplaner og framtidige skiløyper i fare.
Skåkåsen, Stikkildalen, Stikkilåsen og Massingtjønnhaugene Grunneierlag – som representerer 14 grunneiere og et samlet utmarksareal på ca. 24 000 dekar – har nylig sendt et krast brev til Røros kommune. Bakgrunnen er et nylig avslag på konsesjon for eiendommen 132/231,159, et vedtak som ble avgjort administrativt uten politisk behandling.
Grunneierlaget reagerer kraftig på det de beskriver som en uforutsigbar praksis og manglende forståelse for områdets faktiske karakter.
– Grunneierlaget har ingen intensjon om å opptre partisk eller mene noe om hvem som skal erverve denne aktuelle eiendommen. Vårt anliggende er prinsipielt og knytter seg til hvordan konsesjonsbehandlinga gjennomføres, hvilke føringer som legges til grunn ved verdifastsettelse av slike eiendommer, og hvordan prosessene nå også påvirker forutsigbarheten for oss grunneiere i området, skriver Erik Hägglund, leder i grunneierlaget i brevet til kommunen.
Frykter for skiløyper og åpne veier
Området er et av de mest brukte rekreasjonsarealene i Røros kommune. I alle år har grunneierne stilt opp for fellesskapet ved å holde vegene åpne for ferdsel om sommeren, og tillate Røros Løypeforening å preparere skiløyper vinterstid – helt uten økonomisk kompensasjon eller offentlige tilskudd.
Nå advarer grunneierne om at tilliten til kommunen er i ferd med å forvitre. Hvis dagens praksis fortsetter, varsler enkelte at de vil vurdere om det i det hele tatt er hensiktsmessig å opprettholde den åpne ferdselen og tillate skiløyper over privat grunn.
– Dagens behandling av konsesjonssaken oppleves av mange som et brudd på dette samarbeidet, skriver Hägglund.
Mener saksbehandlere går «bak ryggen» på markedet
Det som vekker størst harme, er kommunens metoder under saksbehandlinga. Grunneierlaget reagerer på at landbruksavdelinga aktivt kontakter lokale enkeltbønder for å «teste interessen» for eiendommer etter at en ordinær budrunde er avsluttet.
– Grunneierlaget registrerer at landbruksavdelinga går langt i å tilby aktive gårdbrukere omtalte eiendom i etterkant av et ordinært salg, uten at noen av disse har meldt sin interesse i de åpne salgsprosessene. Når en slik sondering skjer i etterkant av en gjennomført budrunde, oppleves det som rammene for salget endres etter at markedet har gjort sin vurdering, skriver grunneierne, og mener dette vil svekke opplevelsen av forutsigbarhet for både selger og kjøper.
Grunneierlaget mener det i tillegg vil skape usikkerhet om hvilke spilleregler som faktisk gjelder ved omsetning av eiendommer i området, og opplever at kommunen prøver å presse gjennom salg til en langt lavere pris enn markedsverdi, selv på eiendommer som faller utenfor offentlig priskontroll.
– Dette skaper stor økonomisk usikkerhet for alle som skal selge eller overdra eiendom til neste generasjon. Resultatet er at markedet lammes, og at viljen til å investere i og vedlikeholde de gamle setrene i området synker, skriver grunneierne i brevet.
– Misvisende landbruksvurdering
Grunneierne mener landbruksrådgiverens påstander om at området er godt egnet til nydyrking og tilleggsjord er fullstendig urealistiske.
– Området består i hovedsak av skog, myr, marginal innmark og en bæresvak seterveg som overhodet ikke tåler tunge landbruksmaskiner. En oppgradering av vegen vil kreve store ressurser og gå på bekostning av det vernede kulturlandskapet i Småsetran, mener grunneierlaget, og sier kjøperne som fikk avslag på konsesjon, var en sentral del av en felles, bærekraftig driftsplan for skogspleie som grunneierne og kommunen samarbeidet om i 2025.
– Uten disse kjøperne stopper hele prosjektet opp, mener grunneierne.
Kommunen forsvarer praksisen
Røros kommune har svart på kritikken i et brev signert av både ordfører Sadmira Buljubasic og kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Kommunen slår fast at de kun følger sin lovpålagte utredningsplikt for å sikre en samfunnsmessig forsvarlig bruksstruktur og ressursvern.
De avviser at de prøver å gripe inn i salgsprosesser, men understreker at de har rett til å gjøre prisvurderinger. Når det gjelder de tapte driftsplanene og allmennhetens rekreasjon, er kommunens svar kontant:
Fra dyrkamark til drømmehjem
Fjell-Ljom undersøker hvordan Røros og Holtålen kommuner behandler konsesjons- og fradelingssaker.
Prosjektet ser særlig på spennet mellom jordvern, lovverk og nasjonale retningslinjer på den ene siden, og ønsket om bosetting, bygdeutvikling og lokal handlefrihet på den andre.
Målet er å finne ut om like saker behandles likt, om lovverket tolkes riktig, og om hensynet til bosetting og bygdevekst brukes som argument for vedtak som kan svekke jordvern, landbruksdrift eller boplikt.
Prosjektet er støttet av Fritt Ord.
– Slike forhold kan likevel ikke være avgjørende for konsesjonsvedtaket, da konsesjonsloven ikke regulerer rekreasjonsformål eller løypekjøring, skriver kommunen, og erkjenner imidlertid at saken skaper usikkerhet. Kommunen har takket ja til grunneierlagets invitasjon om et dialogmøte for å diskutere den videre forvaltninga av området.