– Landbruksmafiaen rir igjen

Det er gått to år siden sist jeg hisset meg opp over en konsesjonssak i Røros kommune. Den gang klarte representanter fra landbruket å trenere konsesjonssaken i månedsvis for et ungt par som ønsket å bosette seg ved Aursunden, gjennom å forsøke å hevde at prisen var for høy til landbrukstakst å være, etter selv å ha tapt budrunden om samme eiendom.

Nå har et nytt ungt par forsøkt å få foten innom i kommunen. De vant budrunden om Stikkilldalsvollen og Østhammerlia med et bud på kr 2.625.000,-, men de kan sannsynligvis se langt etter å kunne ta eiendommen i bruk, om kommunen får det som den vil.

Personlig kjenner jeg ingen av de involverte i denne saken, verken selgere, kjøpere eller interessent, og må ta forbehold om at det finnes opplysninger som ikke er dekket i media eller i sakspapirene til politikerne. Men dårlig behandling av vanlige folk opprører meg, spesielt når kommunen er den som utøver makt, og forfordeler en gruppe private næringsdrivende, under dekke av å skulle «trygge bosetting» og lage «rasjonelle driftsenheter»? Saken gjelder en gammel setereiendom som fire søsken arvet etter sin mor for 50 år siden. Det har ikke vært aktiv drift der på 70 (!) år, siden besteforeldrene drev. Det er ikke mulig å leve av drift der i dag, om man enn så gjerne ville. Det finnes kun sommervei, og ingen strøm eller vann. Eiendommen har altså vært brukt som fritidseiendom i trekvart hundre år. Fordi jorda der EN gang har vært dyrkbar, mener kommunen nå at eiendommen må overdras til noen som vil utnytte disse ressursene igjen. Derfor har kommunen gått til det uvanlige (men helt lovlige) skrittet å annonsere etter interessenter som kan tenke seg eiendommen som tilleggsareal. Eiendommen har 12 dekar innmarksbeite, 135 dekar produktiv skog og 3114 dekar annet areal (urpoduktiv skog, myr, vatn og lignende).