Hva kommer etter Facebook?

«Hvis folk vil diskutere lokale saker, vil vi gjerne at de gjør det hjemme hos oss, og ikke i lomma på en amerikansk teknologigigant som styrer etter eget forgodtbefinnende», sier redaktør Liv Maren Mæhre Vold til Nea Radio. Og en kan formelig høre det historiske suset fra den gangen aviser mente og ville ting.

Jeg leste med undring, stolthet og bekymring at «min» lokalavis har bestemt seg for å kutte ut Facebook og Instagram fra 1. januar.

Undring fordi mange av oss er blitt vant til at ting «bare skjer» og «bare er»; at verden triller sin skakke, koko gang helt uten at noen av oss tilsynelatende har noe som helst vi skulle ha sagt om noe. Det er selvfølgelig en lengebygd, villet, strukturell løgn; det har aldri vært noen andre enn oss, verken før eller siden, som bestemmer historiens gang i smått og stort. Det bare virker sånn.

Boka du trenger kan bli forbudt

Stolthet fordi det er modig og inspirerende at «vår» avis tar dette valget, som åpenbart ikke er uten risiko. Meta-plattformene som Fjell-Ljom nå gir avkall på har også vært – i tillegg til det Liv Maren Mæhre Vold kaller dem – helt sentrale og massebrukte kanaler for livsnødvendige nyheter og ytringer av alle slag. Det er smått historisk at Fjell-Ljom tar avskjed med plattformer «alle» presumptivt forholder seg til.

Det er en ikke så reint liten smule pønk over dette. Verdien av at noen går foran og handler – ikke bare mener og synser – er som et gufs fra partipressens tid. Et friskt gufs! Vi holder i våre hender en avis som vil og gjør noe. Kanskje det kan minne oss om at også vi vil og kan noe?

Men også: Bekymring fordi: vil dette gå godt? Spiller Ljomen et spill som er umulig å vinne?

Kan den siste som går slukke lyset etter oss?

Frykten mange av oss kanskje kjenner på, å havne uttafor, utelatt og uinformert, ikke vite hvem som er døde eller født og hvem som har bursdag og hvem som har gjort hva med hvem når, er helt reell. Ikke minst for en avis. Risikerer Fjell-Ljom å gjøre seg fullstendig irrelevant og tilsidesatt i et forsøk på en poserende djervhet?

Det vet vi ikke ennå. Men vi vet at vi kan velge, når avisa vår tør det.

Skal vi gjøre det sammen? Skal vi slette de totalovervåka, gjennomkommersialiserte, drøyt problematisk politiske og hjerneformørkende kontoene våre, sammen med Fjell-Ljom?

Jeg tror det hadde vært godt for oss alle.

Men med store valg følger stort ansvar.

Det henger en plakat på Røros jernbanestasjon. Der står det: «Plakater forbudt».

Når noe så felleseid som det offentlige rom ikke tillater ytringer fra folk som bor og virker i dette offentlige rommet, må Fjell-Ljom være der.

Nekrolog over en nasjonal offentlighet

I tidligvinter måtte bingoen på Kokkvollen avlyses fordi det var så kaldt at selv bingo var uforsvarlig. Ifølge mine kilder var det umulig å få denne beskjeden sendt ut, for eksempel på Nea Radio, fordi det koster penger å fortelle folk ting. Men dette er ikke annonsering. Dette er nødvendig info til folk. Da må Fjell-Ljom være der.

Hvordan skal avisa vår ta vare på oss? Og hvor skal vi gå når vi lurer på noe? Jeg er helt sikker på at Fjell-Ljom har disse diskusjonene langt framme i pannebrasken. Noen ganger fremtvinger også et tydelig valg – som det Ljomen nå har tatt - nye ideer, om ikke annet fordi gamle og slaggete ikke lenger sperrer utsikten.

La oss stole på avisa vår – og holde den til ansvar - og bli med Fjell-Ljom ut av Meta, inn i verden.

Slik bruker du det!