Boka du trenger kan bli forbudt

Forrige uke var forbudte bøker-uka.

Det kan selvfølgelig av og til virke som absolutt alle bøker er forbudt. Hvorfor ellers skulle så mange av oss sitte limt til portable overvåkings- og overstimuleringsenheter store deler av døgnet? (Han som kalte religion for «folkets opium» hadde åpenbart ikke fantasi til å forestille seg smarttelefonen.)

Men bøker er ikke forbudt. De bare blinker og maser for lite til å bli særlig populære.

Forbudte bøker-uka koordineres i Norge av Universitetsbiblioteket i Oslo i samarbeid med Norsk PEN og Norsk bibliotekforening. Målet er å rette oppmerksomhet mot sensur, ytringsfrihet og demokrati – og å feire friheten til å lese det hen vil.

For det finnes faktisk forbudte bøker.

Astrid Lindgrens Brødrene Løvehjerte ble i sin tid forbudt av kommunistregimet i det tidligere Tsjekkoslovakia, som fryktet at boka ville inspirere innbyggerne til opprør. (Det viste seg selvfølgelig at det var kommunistregimet i det tidligere Tsjekkoslovakia selv som skulle inspirere innbyggerne til opprør, mens Brødrene Løvehjerte bare skulle inspirere generasjoner av barn til sorg, melankoli og dødsangst).

Kan den siste som går slukke lyset etter oss?

Harry Potter-serien av J. K. Rowling har blitt fjernet fra biblioteker og skoler i flere land. Ikke fordi den er så himmelropende klisjébefengt og flat at den synes å være skrevet av KI lenge før KI fantes, og fordi den er en grusom fornærmelse mot intelligensen til alle verdens barn, men fordi den «fremmer magi og heksekunst».

Og så er det de «skeive» bøkene, selvfølgelig. Bøker med LHBTQ+-tematikk opplever en historisk bølge av lokale forbud, og sensur i skole- og folkebibliotek. I dag, i 2026. I USA, «land of the free». PEN America skriver i en rapport at «aldri før i livet til noen amerikaner har så mange bøker blitt systematisk fjernet fra skolebibliotek landet over».

En av de mest omtalte bøkene som har blitt fjernet er Gender Queer av Maia Kobabe, en selvbiografisk tegneserieroman om å være ikke-binær og aseksuell, skrevet for ungdom som strever med å finne ut av egen kjønnsidentitet og seksuell legning.

Nekrolog over en nasjonal offentlighet

For to år siden prøvde skolesjefen i Arendal, i Norge, å fjerne Gender Queer fra skolebiblioteket ved en lokal skole. Forsøket på å fjerne en bok fra et bibliotek mislykkes i Arendal i 2024, blant annet på basis av at det ikke er år 1442, men var ikke uten støttespillere: Krfs Kjell Ingolf Ropstad stilte et skriftlig spørsmål i Stortinget hvor han lurte på om kunnskapsministeren mente «at slike bøker egner seg for barn og bør være tilgjengelige på skolebibliotek i dette landet?»

Ikke si dette til noen

Da jeg vokste opp var det så godt som umulig å snuble over en eneste åpent skeiv karakter i noe fiksjonsunivers. En gang i skuddåret dukket det kanskje opp en homo på tv, men han var som regel på randen av selvmord, kaklende gal seriemorder, døende av Aids eller alt dette på en gang. Ingen sunne forbilder, ingen å speile seg i, ingen eksempler på at det kunne finnes liv på den andre sida av puberteten.

Det er dette kulturelle klimaet høyreradikale pressgrupper og politikere i USA, og muligens Kjell Ingolf Ropstad, ønsker seg tilbake til. En fersk undersøkelse viser at nesten halvparten av norske menn sier de ville skammet seg over en homofil sønn. Med et sånt absurd fedrelotteri kunne mange av oss kanskje trenge å finne en fattig trøst i ei bok om oss sjøl.

Litt synd da om akkurat den boka er forbudt.