Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Røros kommune har en høring på sin nettside, forslag på omklassifisering av noen kommunale veier til private. Søk på Røros kommune, høringer. Saksframlegget er lengst ned på høringa. Der finnes forslag på fire kriterier som skal ligge til grunn for om en kommunal veg skal omklassifiseres til privat veg.
Les, les grundig! Tenk over om du/dere blir direkte eller indirekte påvirket. Være seg det er om du bor etter en veg som faller under kommunens 4 kriterier for privatisering av veg, eller har familie, slekt, venner på en veg som kan bli privat. Om du er gårdbruker etter en slik veg eller gårdbruker som leier jordene etter veier som kan bli privatisert. Det kommer å koste ekstra for både boende og ikke-boende å bruke vegen om du skal hilse på eller gjøre slåtten innover en veg som har blitt privatisert.
Som kommunen skriver i høringa:
«For å sikre likebehandling og forutsigbarhet foreslås følgende fire kriterier for vurdering av hvilke veier som kan omklassifiseres til privat veg eller hvor kommunal drift kan avsluttes».
1. Veg som ikke er gjennomgangsveg.
2. Atkomstveg til industribedrift, gårdsbruk, eller annen privat næringsvirksomhet.
3 Vei som primært brukes til jordbruk.
4. Veg som betjener et befolkningsgrunnlag på 10 eller færre helårsboliger.
Blir en veg privatisert faller ALT ansvar for denne veg på de som bor og har hytter etter vegen.
Skriv et høringssvar og begrunn hvorfor vegen (e) ikke skal privatiseres.
Høringsfrist 26. nov. 2026.
Kjære Røros kommune. Jeg ønsker høre hvordan kommunen tenker om de fire første avsnittene. Formuleringer dere har i høringa og saksframlegget.
*Dere skriver i høringa ".…… om de foreslåtte kriteriene er forståelige, rettferdige og egnet for formålet»
Jeg forstår absolutt at kommunen trenger penger.
MEN, jeg kan ikke se det er forståelig, rettferdig eller egnet til formålet på noe som helst vis, at distriktene skal betale (bedrive dugnad) for sentrum.
Lempe over/påføre utvalgte innbyggere ekstra kostnader.
URETTFERDIG og DISKRIMINERENDE!
I høringa står det også:
«Kommunale veier skal ha en tydelig offentlig funksjon, dekke samfunnsmessige behov og inngå i et helhetlig transportsystem til nytte for samfunnet».
Primærnæringa (Jordbruk, skogbruk og fiske) er definitivt samfunnsmessige behov, som har en tydelig offentlig funksjon! Likeledes selvstendige næringsdrivende.
Videre i høringa skriver dere:
«For å sikre likebehandling og forutsigbarhet ….»
Ingen ting ved dette er likebehandling eller forutsigbart.
Tvert imot; – Dette er forskjellsbehandling og uforutsigbart av høy rang!
I saksframlegget, side 2, midt på, skriver dere:
«For å skape et større handlingsrom for vegvedlikehold må en redusere antall km kommunal veg ved en omklassifisering.»
Ordet «må» skulle vært «ønsker», for her MÅ det ikke noe som helst!
Så til øvrige tanker:
Framtida for gårdsbruk og matberedskapen?
Har ikke bøndene det vanskelig nok fra før?
Øker risikoen for flere nedlagte gårdsbruk da de i dag kjører på mange forskjellige småveger.
Hva da med tanken på økt matberedskap. Ja, beredskap i det store.
Hvilke tanker/ hvilke planer har kommunen for utkantstrøkene?
Primærnæringa; jordbruk, skogbruk, fiske, MATBEREDSKAP.
Håndverkere, og annen beredskap.
I Brekken finnes en septiktank-lastebil som hjelper folk i hele Rørosregionen. Om det er stopp i klosettet, fryste avløpsrør, rense drensrør, etc. Om han må betale privat veg, kanskje han må legge ned driften sin. Da blir vi sittende der med overfylt toalettskål. Herlig …
Distriktsfiendtlig holdning!
Det er urettferdig og diskriminerende å pålegge distriktene mere utgifter for at rørosingene skal få det bedre.
Det blir som å kaste distriktene under bussen for på dette viset få bedre veier som «bussen kan kjøre på».
Vi i distriktene betaler skatt som alle andre og har med dette også samme rettigheter til kommunale ytelser.
Om det skal være noen form for rettferdighet, så må det være mere rettferdig å privatisere mange veier på Røros. Flere personer pr. 100 m. veg, som deler på mindre utgifter ettersom det er kortere framkjøring for veiunderhold.
(Men dette er også urettferdig, for de betaler også skatt som alle andre.)
Det mest rettferdige er å høye skatten for alle i kommunen.
Ettersom kommunen er på Robek-lista, så skal den rimeligvis kunne få dispensasjon for å høye kommunalskatten.
Det skulle som sagt være det mest rettferdige!
Det blir en voldsom økonomisk belastning på så få personer etter så lange veier.
Det er mange som ikke kommer til å klare dette økonomisk. Må vi da selge?
Mange har ofte lang veg til arbeid, med motsvarene kostnader.
Mange som begynner å komme opp i pensjonsalderen. Oftest blir økonomien dårligere da. Hvordan skal de ha råd å drifte veg da?
Eller om noen er uføretrygdet, har denne råd til å drifte veg?
En som er arbeidsløs, hvor mye tror dere den personen får utbetalt?
Kommunen møter seg selv i døra når de var så stri på at Korsjøen skulle bebos. Der er det 8 km lang veg …
Hadde den vegen blitt «fredet», om de som ville kjøpe
hadde bosatt seg der innom kommunens tidsfrist?
Hjemmesykepleien skal fram.
Samfunnskritiske plasser som trafo/høyspent, etc.
Boligene/eiendommene får lavere verdi.
Hva med de som har lån på boligen sin, der verdien da kanskje kommer understige lånet?
Gjør det mindre attraktivt å bo utenfor urbane/sentrale strøk.
Det kan med tiden bli fraflytting og det kan bli mange øde/falleferdige hus om noen år.
Det er større mulighet for uvennskap mellom naboer, med mange forskjellige meninger om hvor stort underhold vegen trenger.
Og med privat veg er behovet for å hjelpe hverandre større enn noen gang.
Også har vi hyttene. Om det ikke blir boende igjen, skal hytteeierne brøyte vegen selv?
Hva blir verdien på hyttene?
Boende langs en privat veg kan i ytterste konsekvens bli straffet eller holdt rettslig ansvarlige dersom manglende brøyting eller vegvedlikehold fører til at utrykningskjøretøy ikke kommer fram i en nødssituasjon.
Etter vegloven plikter alle eiere, brukere, eller de med bruksrett til en privat fellesveg å holde vegen i «forsvarlig og brukende stand».
Å sammenlikne Røros kommune med andre kommuner blir feil. Røros kommune er Røros kommune. Punktum.
Et forslag til Røros kommune å spare penger:
Bruk mindre på diverse arrangement og gratis ditten og datten. Trivelig og hyggelig, ja visst, MEN det koster.
Svar på kriteriene i korte drag:
· Kriterium 1:
«Veier som ikke er gjennomgangsveger.»
Det kan finnes mange arbeidsplasser etter veg som ikke er gjennomgangsveg.
· Kriterium 2:
«Atkomstveg til industribedrift, gårdsbruk eller annen privat næringsvirksomhet»
Disse bidrar til arbeidsplass(er). Kanskje ikke så mange, men de er ikke arbeidsløse i alle fall!
De bidrar til beredskap.
Privatisering av veg kan knekke disse.
· Kriterium 3:
«Veg som primært brukes til jordbruk.»
Se svar på kriterium 2.
· Kriterium 4:
«Veg som betjener et befolkningsgrunnlag på 10 eller færre helårsboliger.»
10 eller færre helårsboliger er helt urimelig i forhold til kostnadene per. hushold.
Sier som Lone Sundt Kokkvoll sa:
Jeg blir så provosert så jeg skjelver!
Akkurat SÅ kjenner jeg for dette. Og skal tillegges: Helt enig med deg i den saken, Lone.