Knallhardt diskusjonsklima?

Per Morten Hoff
Publisert

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

På det flotte og meget vellykkede næringslivsseminaret til Rørosbanken og næringshagen, var det kun en skivebom.

Hvordan i alle dager kan NHO komme med en påstand om at det er svært vanskelig for næringslivet på Røros å rekruttere ansatte, fordi det er et så hardt diskusjonsklima her.

Møtelederen fra NHO, innledet med følgende: «Det offentlige ordskiftet oppleves som knallhardt. Det er massivt på enkeltsaker. Vi må rett og slett ta en prat om denne rosa elefanten.»  Det ble ikke stilt spørsmål om vi hadde et hardt debattklima eller ikke, det ble slått kategorisk fast. En slik stigmatiserende påstand er skadelig for næringslivet og kommunen.

På vakt

Hvor har NHO fått denne informasjonen i fra? Når kortet om et knallhardt debattklima dras, bør vi være på vakt, for kanskje er det da noen som ser seg tjent med at det legges lokk på spørsmål og debatt.

Når man vil ha en debatt om debattklimaet, så må man i det minste starte med å definere hva et hardt debattklima er. Ytringsfrihet er grunnlovsfestet. At det i noen debatter kan ta av i kommentarfeltene av personer som kanskje bare har lest en overskrift, er uheldig. Men jeg synes kommentarfeltene i hovedsak holdes rimelige rene her på Røros. At det kan være personer, et firma, et politisk parti, eller en offentlig virksomhet, som misliker å få kritiske spørsmål, er en annen sak. Det er også en del av den rosa elefanten. Ingen liker å få kritikk, men noen gang er det berettiget å stille spørsmål for å belyse problemstillinger.

Uheldig merkelapp

 Det er helt naturlig og et sunnhetstegn, at saker som skolenedleggelse, nye hyttefelt, konsesjon for landbrukseiendommer, snøscooterløyper, reinbeite, service nivået i kommunen, tilbakeholdelse av informasjon, som kan påvirke liv og helse m.m. skaper diskusjon. Det må faktisk sees på som et gode, ikke et onde. Å sette en merkelapp på Røros, kan også sende et uheldig signal til barn og unge. Det voksne ordskiftet på Røros er rimelig velbalansert. Direkte personangrep eller nedsettende karakteristikker hører til sjeldenhetene. Kan man da karakterisere ordskiftet som knallhardt?

Stopp pressen

 Langt mer alvorlig er det å forsøke å stoppe spørsmål, eller en diskusjon om en sak. Det er et direkte angrep på ytringsfriheten. Det finnes eksempler på det her på Røros nå nylig, som ikke er kjent, men som kanskje burde bli det? Når noen tyr til slike grep, da snakker vi om mørke krefter, som utfordrer en grunnlovsfestet rett, i den hensikt å stoppe den frie presse. Det er totalt uakseptabelt.

Diskusjoner og kritiske spørsmål er en del av vår verdensarv. Røros-streiken i 1901 var den største arbeidskonflikten i Norge frem til da, utløst av at verket sa opp tariffavtalen fra året før, krevde lønnskutt og ville innføre lørdagsarbeid. Arbeiderne la ned arbeidet i ni måneder. Den gang hadde vi et knallhardt diskusjonsklima med ingredienser som inneholdt, demonstrasjoner, sabotasjeaksjoner og skarpe lederartikler. De to lokalavisen stod på hver sin side i konflikten. Fjell-Ljom på arbeiderenes side. Vi må ikke bli historieløse. I 1901 kokte avisspaltene av leserinnlegg, opprop, anonyme angrep og skarpe tilsvar.

At man er uenig om en sak, betyr på ingen måte at man er uvenner, eller vil noen vondt. Å skille sak og person er vesentlig. Den rosa elefanten som NHO dro fram, må i så fall være den som aktivt prøver å undertrykke informasjon, eller hindrer at sannheten kommer fram i offentligheten.

Powered by Labrador CMS