Mekaniske musikkinstrumenter i Ålen
Smålandsharpa på Nordstu Kirkhus.
Bjørn Aksdal
Spilledåser og andre mekaniske musikkinstrumenter har en historie som går helt tilbake til Persia på 800-tallet.
På disse instrumentene produseres tonene ved hjelp av et sett med stifter eller stålpigger som er plassert på en roterende sylinder eller valse (sylinderspilledåse), eller på en bevegelig plate (platespilledåse). Spilledåsene drives enten med en håndsveiv, et urverk eller ved å trekke opp en fjærmekanisme.
På 1700-tallet ble større og mer moderne spilledåser utviklet i Frankrike under navnet klokkespill. Disse spredte seg utover i Europa og kom også til Norge. Det er allerede skrevet mye om bygdegeniet Børre Langland (1732–1821) fra Ålen og hans omfattende virksomhet, hvor særlig klokkeproduksjonen har blitt stående igjen som et høydepunkt. I 1769 produserte den musikkinteresserte Langland sin klokke nr. 62, hvor han samtidig la inn et spillverk som besto av en valse med innslåtte stifter hvor man kunne få fram seks forhåndsprogrammerte melodier.
Lirekassene er en annen kategori av mekaniske musikkinstrumenter og ble først og fremst benyttet av gatemusikanter. Innvendig har de små orgelpiper, belg og mekanikk, samt en sylinder som frambringer ulike melodier ved hjelp av innslåtte stifter. Lirekassene opereres med en sveiv som dreier sylinderen rundt mens det pumpes luft fra belgen og inn i orgelpipene. Slike instrumenter er kjent i Europa tilbake til 1600-tallet. Vi har en rekke kilder som forteller om omreisende lirekassespillere i Norge i 1700-årene, hvorav de fleste kom fra Italia. Her i landet fikk vi de første lirekassemakerne omkring 1850 i form av positivmakere, som særlig holdt til på Innherred.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
