Vi planlegger for pensjon. Men planlegger vi for sykdom?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

En dag kan andre måtte ta beslutninger om boligen din, økonomien din og hverdagen din.

Spørsmålet er enkelt:

Har du bestemt hvem det skal være?

For overraskende mange er svaret nei.

De fleste planlegger pensjon, bolig og økonomi. Mange planlegger også hvordan verdiene skal fordeles den dagen vi ikke lenger er her.

Men det er én periode i livet vi ofte planlegger dårlig for:

Perioden mellom at alt fungerer som normalt og den dagen vi ikke lenger kan ta beslutningene selv.

De fleste skriver testament for dagen de dør. Langt færre planlegger for dagen de fortsatt lever, men ikke lenger kan bestemme selv.

Likevel er det ofte nettopp denne perioden som blir den mest krevende.

Når sykdom eller demens rammer, oppstår spørsmål få har tenkt gjennom på forhånd.

Hvem kan håndtere økonomien?

Hvem kan inngå avtaler?

Hvem kan følge opp boligen?

Og hvem kan sørge for at ønskene dine faktisk blir fulgt?

For mange eldre er boligen langt mer enn en eiendel. Den er hjemmet, tryggheten og stedet der livet er levd. Derfor ønsker de fleste å bli boende hjemme så lenge som mulig.

Mange har også økonomien som skal til for å få det til. De har spart gjennom et langt liv og opparbeidet verdier som kan brukes til å tilrettelegge boligen eller kjøpe hjelp som gjør hverdagen enklere.

Likevel kan manglende planlegging føre til det motsatte.

Tenk deg at helsen svikter. Boligen trenger tilpasninger, eller det må organiseres hjelp for at du skal kunne bli boende hjemme. Pengene finnes kanskje. Løsningene finnes også.

Men ingen har fått myndighet til å ta beslutningene.

Situasjonen kan bli enda vanskeligere dersom de nærmeste er uenige om hva som skal gjøres.

I verste fall kan resultatet bli at en person må flytte fra hjemmet sitt tidligere enn nødvendig, selv om både økonomien og mulighetene til å bli boende egentlig var til stede.

Ikke fordi ressursene manglet.

Men fordi planleggingen gjorde det.

Det er her fremtidsfullmakten kommer inn.

Den handler ikke først og fremst om juss. Den handler om selvbestemmelse. Om å ta beslutninger mens man fortsatt kan, og om å gjøre livet enklere for dem som en dag må hjelpe.

Fra Huseiernes ståsted er dette også et boligspørsmål. Mange av de viktigste beslutningene senere i livet handler nettopp om boligen. Om muligheten til å bli boende hjemme. Om trygghet. Og om hvem som skal kunne handle når man ikke lenger klarer det selv.

De fleste håper de aldri får bruk for en fremtidsfullmakt.

Men håp er ikke en plan.

Den største verdien av en fremtidsfullmakt er at de som en dag skal hjelpe deg, slipper å gjette hva du ønsket.

For dokumentet skrives ikke for dagen alt fungerer.

Det skrives for dagen livet plutselig blir annerledes.