Konsesjon på landbrukseiendommer:
– Du får ansvar for å ivareta forpliktelsene
Berit Bugten Østbyhaug januar 2026
Iver Waldahl Lillegjære.
Lite kan dra i gang lokalt engasjement mer enn fotball og konsesjonstildelinger – eller mangelen av sådan. – Å få en konsesjon til å overta en landbrukseiendom betyr blant annet at man får tillit til å drive, forklarer Berit Bugten Østbyhaug, landbrukssjef i Røros og Os kommuner.
Hun er grunnleggende opptatt av akkurat dette. At man får en tillit fra samfunnet til å drive produksjon på akkurat den gården.
– Du får ansvar for en næringseiendom med tilhørende ressurser, og som skal gi grunnlag for verdiskapning, sier hun.
Fra dyrkamark til drømmehjem
Fjell-Ljom undersøker hvordan Røros og Holtålen kommuner behandler konsesjons- og fradelingssaker.
Prosjektet ser særlig på spennet mellom jordvern, lovverk og nasjonale retningslinjer på den ene siden, og ønsket om bosetting, bygdeutvikling og lokal handlefrihet på den andre.
Målet er å finne ut om like saker behandles likt, om lovverket tolkes riktig, og om hensynet til bosetting og bygdevekst brukes som argument for vedtak som kan svekke jordvern, landbruksdrift eller boplikt.
Prosjektet er støttet av Fritt Ord.
Formål
Hun forklarer at formålet med konsesjon er å ivareta landbrukets ressursgrunnlag, som jord, skog, utmark, bygninger og så videre, og opprettholde landbruksproduksjon. Samlet sett innebærer dette ivaretakelse av bosettingshensyn, driftsmessige gode løsninger inkludert eier- og bruksstruktur.
– Konsesjonsloven skal sørge for at samfunnets langsiktige behov blir ivaretatt, og tar hensyn til det beste for landbruksnæringa, bosetting, allmenne naturverninteresser, utbygging og framtidige generasjoners behov og muligheter, ramser landbrukssjefen opp.
Det betyr i praksis at konsesjonslovgivinga skal sikre norsk matproduksjon.
Ansvar og tillit
– Konsesjon kreves når du overtar ubebygd landbruksareal, bebygd eiendom på mer enn 100 dekar eller minst 35 dekar dyrka jord. Eventuelt også hvis du ønsker å opprette et leieforhold for denne typen eiendom som er ment å vare mer enn ti år, forklarer landbrukssjefen, og legger til at det å få en konsesjon til å overta en landbrukseiendom betyr at du får samfunnets samtykke og tillit.
– Du får også ansvar for å ivareta de forpliktelsene som følge med en slik eiendom. Du er ment å ta vare på, og utvikle, ressursene på gården for framtida og kommende generasjoner. I dette ligger også kulturlandskapet, som er et samfunnsgode som eiere av landbrukseiendommer har et særlig ansvar for å ivareta over tid, påpeker hun.
Vurderinga
Såframt eier har sitt konsesjonsforhold i orden, er det ikke nødvendig for nær slekt å søke om konsesjon ved arv eller annen overtakelse, men det er viktig å huske at det er lovbestemt boplikt på eiendommer med mer enn 35 dekar dyrka mark og etablert bolighus.
– Ny eier må bosette seg på eiendommen innen ett år etter at konsesjon er gitt, bekrefter Bugten Østbyhaug.
Andre sentrale punkt som skal tas hensyn til under vurderinga er bosettingshensyn og skikkethet.
– Skikkethet handler om drift og lokal forvaltning av de forpliktelser som tillegger produksjonsarealene, samarbeid i lokalmiljøet og evne og mulighet til å legge til rette for landbruksnæringa i området, påpeker hun.
Pris en del av vurderinga
Landbrukssjefen er tydelig på at en del av denne vurderinga også handler om pris, og at det skal sikres en forsvarlig prisutvikling.
– Det bunner blant annet i mål om å sikre rekruttering av unge yrkesutøvere til næring, og det å kunne legge til rette for eierskap til landbrukseiendommer som gir grunnlag for langsiktig og god ressursforvaltning, forklarer hun.
Prisen for eiendommen skal altså ikke være høyere enn det som reflekterer verdien av eiendommens driftsgrunnlag og avkastning. Det er derfor pris er en del av konsesjonsvurderinga og noe som kan stoppe en eventuell overdragelse.
– Konsesjonslovens krav og hensyn vurderes ved samtlige konsesjonssøknader, påpeker Bugten Østbyhaug avslutningsvis.
