Tre unge vil etablere seg på Røros, men kommunen sier nei:
– Hvis vi drev bedriften vår slik, måtte vi lagt ned for lengst
Iver Tverå Galåen, Martin Tverå Galåen og hans datter Marie (3), har satt livene på vent mens de venter på at Røros kommune omregulerer familiens tomt.Henrik Langgård
Martin (26) og Iver (20) drømmer om at neste generasjon skal vokse opp på slektsgården i Galåen. I stedet tvinger kommunal somling brødrene til å leve livene sine på vent: – Hvis vi drev bedriften vår slik, måtte vi lagt ned for lengst, sier de.
Ei tomt på elleve mål, arvet fra forrige generasjon, skulle gi neste generasjon mulighet til å slå seg ned ved gården i Galåen. En liten familiegrend der tre søsken kunne bo tett på hverandre, uten å bo oppå hverandre.
I dag er ingen av husene bygd. I stedet har tre unge mennesker på Røros livene sine på pause.
Mens Fjell-Ljom intervjuer familien, tikker det inn en e-post fra Røros kommune: De må prioritere Røros sentrum først. Kanskje skjer det noe til høsten. Dermed har i praksis nok et år gått.
– Hvis vi hadde behandlet kundene våre med «vi får se», «vi vet ikke» og ikke svart, kunne vi lagt ned bedriften for lenge siden, sier Martin Tverå Galåen (26) som sammen med broren Iver (20) jobber i familiebedriften Galåen transport.
⏱️ Kampen om tomta: 3 år med nei, ja og rot
2023: Familien starter planleggingen av tre boliger på familietomta i Galåen.
Juli 2024: Søknaden sendes inn. Kommunen svarer med et kontant NEI.
Høst 2024: Snuoperasjon. Lokale politikere i planutvalget overstyrer sine egne saksbehandlere og gir familien JA.
Vinter 2024/25: Staten (Statsforvalteren) griper inn og klager på kommunens ja-vedtak. Saken blir liggende på vent i månedsvis etter at Statsforvalteren i Trøndelag gjør en saksbehandlingsfeil.
2025: Endelig punktum fra staten ved Statsforvalteren i Møre. Kommunens ja-vedtak blir opphevet. Drømmen er knust.
I dag (2026): Alt er låst. Siste håp er at kommunen endrer den overordnede arealplanen. Det skal etter planen skje «til høsten», men familien har ikke fått noen dato. Livene er fortsatt på pause.
Oppsummeringen er lagd av lokaliQ, en KI-tjeneste levert av Optimalisert AS.
Drømmen om å komme hjem
Martin er 26 år, har ei datter på tre år og bor i dag i leilighet i Gjøsvika. Det var ikke der han så for seg at han skulle bli boende.
– For min del handler det om at jeg har lyst til å gi dattera mi den oppveksten jeg selv fikk, sier han.
Drømmen om familietunet er satt på vent for Martin Tverå Galåen og hans datter Marie (3).Henrik Langgård
Der han bor nå, må de ta hensyn til naboer og trafikk. På gården ville hverdagen sett annerledes ut:
– Drømmen er at hun kan springe bort til bestemor og bestefar, og til oldeforeldrene sine, sier han.
Yngstebror Iver Tverå Galåen (20) bor fortsatt hjemme på gutterommet, men ønsker å etablere seg. Han har vurdert å kjøpe leilighet i sentrum, bare for å komme seg videre, selv om han helst vil bygge hjemme.
Iver Tverå Galåen er ikke sikker på om det blir eget hus på tomta i Galåen eller en leilighet et annet sted.Henrik Langgård
– Man har lyst til å flytte hjemmefra etter hvert. Men når man står på vent hele tiden hos kommunen, vet vi ikke helt hva vi skal gjøre. Det er en redsel for at vi ikke får oppfylt drømmene våre, sier 20-åringen.
Omregulerte uten direkte beskjed
Familien Galåen mener planene ble låst da kommunen i 2018 omregulerte tomta deres – uten at de fikk direkte beskjed. Kommunen har vist til at planendringa ble kunngjort i avisa.
– Det opplever vi som veldig urettferdig og overformynderisk. Hadde vi visst om omreguleringa, hadde vi satt oss på bakbeina og sagt at dette går vi ikke med på, sier Marianne Galåen.
Familien har etterspurt dokumentasjon på at det ble sendt brev eller varsel direkte til dem, uten å få det.
– Kommunikasjon er en jækla fin ting, sier hun.
Marianne Tverå Galåen mener at kommunen i det minste kunne tatt kontakt undervegs i prosessen.Iver Waldahl Lillegjære
🏛️ Dette svarer Røros kommune: – Har fulgt boka
Fjell-Ljom har konfrontert kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås med kritikken fra familien Galåen. Dette er kommunens svar på de tre mest brennbare punktene:
Om det manglende varselet: Kommunedirektøren avviser at saken ble holdt skjult, men slår fast at kommunen ikke har plikt til å varsle grunneiere direkte når store, overordnede planer endres. Da holder det å kunngjøre det i avisa.
Om den lange tidsbruken: Kommunen innrømmer at saken drar ut, men skylder på mangel på folk og penger. Sentrumsplanene for Røros bergstad må prioriteres først. Arbeidet med Galåens område starter tidligst til høsten eller vinteren.
Ingen garanti om ja: Selv når saken tas opp igjen, gir kommunen ingen løfter: «Det er jo heller ikke gitt at det blir åpnet for boligbygging her i det hele tatt. Konsekvensutredninga kan vise sårbare arter eller naturtyper», skriver Jensås.
Etter hvert som saken har dratt ut, har familien måttet hente inn fagfolk for å få hjelp med søknader og dokumentasjon. Marianne Tverå Galåen anslår at de så langt har brukt mellom 100.000 og 150.000 kroner. Hun frykter summen passerer 300.000 før de i det hele tatt kan sette spaden i jorda.
– Vi må betale gebyrer og fagfolk for hver eneste sak, samtidig som vi mener kommunen gjorde feil i utgangspunktet, sier hun.
Martin merker usikkerheten på kroppen:
– Når man skal bygge hus, må man ha kapital og planlegge. Vi vet ikke hvor vi skal begynne nå. Livet blir egentlig satt på pause.
– Vanskelig å forstå argumentene
Familien reagerer også på hvordan de 11 målene med bjørkeskog i ulendt terreng er omtalt i prosessen. Det har blitt argumentert med at arealet har verdi som turområde eller dyrkamark.
– Jeg synes argumentet om turområde er vanskelig å forstå, for området er inngjerdet og ligger tett på gården vår. Skal man gå tur der, må man gå gjennom gårdsplassen vår. Det blir litt merkelig, sier Iver.
Marianne Tverå Galåen på tomta hvor det etter planen skulle bygges tre hus for barna. De elleve målene har aldri vært kjent som et turområde.Iver Waldahl Lillegjære
Familien har også sjekket med Galåen samdrift, som opplyser at det ikke er aktuelt å bruke området til jordbruk fordi det vil kreve enorme investeringer i veg og tilrettelegging.
– Området vi ønsker å bygge på, er ikke brukbart til noe annet. Det er lite og ulendt, og ingen er interessert i å bruke det, sier Martin.
Snakker mot seg selv
Slik saksgangen har vært, har familien opplevd politisk støtte lokalt, men Statsforvalteren har sagt nei. Skal de komme videre, må Røros kommune regulere området tilbake igjen.
Marianne, Martin og Iver Galåen mener saken handler om hva slags kommune Røros skal være. Det snakkes mye om tilflytting og behovet for unge mennesker i bygdene.
– Når tre ungdommer ønsker å bosette seg på Røros, mener jeg kommunen burde si hjertelig velkommen, sier Marianne Tverå Galåen.
Den tredje personen i saken utenom Martin og Iver, er dattera Emilie som har gitt opp å vente på kommunen og kjøpt seg hus i Hånesåsen.
– Når tre ungdommer ønsker å bosette seg på Røros, mener jeg kommunen burde si hjertelig velkommen, sier Marianne Tverå Galåen.Iver Waldahl Lillegjære
– Kommunen sier at de vil at folk skal flytte til Røros og etablere seg, men det blir mye prat og lite handling. Da snakker de mot seg selv, sier sønnene.
Familie og framtid
For Marianne Tverå Galåen har saken også et personlig bakteppe. Ektemannen Frode Galåen har hatt kreft med spredning i tolv år. Sykdommen er ikke hovedgrunnen til at de ønsker å bygge, men den gjør ønsket om nærhet mer konkret.
Familien har blant annet vurdert at Martin kan overta familiehuset, mens Marianne og Frode bygger et mer praktisk hus på ett plan på tomta. Uten avklaring blir alle planer hengende i lufta.
Tilbake til start, og det er ikke sikkert at det ender med bygging for Marianne Tverå Galåen og familien. Uansett går det et år til før de vet mer.Iver Waldahl Lillegjære
– Hvis det kommer en dag der jeg og Frode trenger mer hjelp, hadde det vært godt å ha familien nær, sier hun.
Nå ber de ikke om en prinsipiell diskusjon, men en dato og en framdriftsplan.
– Hadde vi bare fått en dato, hadde vi hatt noe å forholde oss til. Nå føler vi at vi er tilbake på start, sier Marianne Tverå Galåen.
Fra dyrkamark til drømmehjem
Fjell-Ljom undersøker hvordan Røros og Holtålen kommuner behandler konsesjons- og fradelingssaker.
Prosjektet ser særlig på spennet mellom jordvern, lovverk og nasjonale retningslinjer på den ene siden, og ønsket om bosetting, bygdeutvikling og lokal handlefrihet på den andre.
Målet er å finne ut om like saker behandles likt, om lovverket tolkes riktig, og om hensynet til bosetting og bygdevekst brukes som argument for vedtak som kan svekke jordvern, landbruksdrift eller boplikt.