– Hvis vi drev bedriften vår slik, måtte vi lagt ned for lengst

Ei tomt på elleve mål, arvet fra forrige generasjon, skulle gi neste generasjon mulighet til å slå seg ned ved gården i Galåen. En liten familiegrend der tre søsken kunne bo tett på hverandre, uten å bo oppå hverandre.

I dag er ingen av husene bygd. I stedet har tre unge mennesker på Røros livene sine på pause.

Mens Fjell-Ljom intervjuer familien, tikker det inn en e-post fra Røros kommune: De må prioritere Røros sentrum først. Kanskje skjer det noe til høsten. Dermed har i praksis nok et år gått.

– Hvis vi hadde behandlet kundene våre med «vi får se», «vi vet ikke» og ikke svart, kunne vi lagt ned bedriften for lenge siden, sier Martin Tverå Galåen (26) som sammen med broren Iver (20) jobber i familiebedriften Galåen transport.

Drømmen om å komme hjem

Martin er 26 år, har ei datter på tre år og bor i dag i leilighet i Gjøsvika. Det var ikke der han så for seg at han skulle bli boende.

– For min del handler det om at jeg har lyst til å gi dattera mi den oppveksten jeg selv fikk, sier han.

Der han bor nå, må de ta hensyn til naboer og trafikk. På gården ville hverdagen sett annerledes ut:

– Drømmen er at hun kan springe bort til bestemor og bestefar, og til oldeforeldrene sine, sier han.

Yngstebror Iver Tverå Galåen (20) bor fortsatt hjemme på gutterommet, men ønsker å etablere seg. Han har vurdert å kjøpe leilighet i sentrum, bare for å komme seg videre, selv om han helst vil bygge hjemme.

– Man har lyst til å flytte hjemmefra etter hvert. Men når man står på vent hele tiden hos kommunen, vet vi ikke helt hva vi skal gjøre. Det er en redsel for at vi ikke får oppfylt drømmene våre, sier 20-åringen.

Omregulerte uten direkte beskjed

Familien Galåen mener planene ble låst da kommunen i 2018 omregulerte tomta deres – uten at de fikk direkte beskjed. Kommunen har vist til at planendringa ble kunngjort i avisa.

– Det opplever vi som veldig urettferdig og overformynderisk. Hadde vi visst om omreguleringa, hadde vi satt oss på bakbeina og sagt at dette går vi ikke med på, sier Marianne Galåen.

Familien har etterspurt dokumentasjon på at det ble sendt brev eller varsel direkte til dem, uten å få det.

– Kommunikasjon er en jækla fin ting, sier hun.

Har brukt store summer

Etter hvert som saken har dratt ut, har familien måttet hente inn fagfolk for å få hjelp med søknader og dokumentasjon. Marianne Tverå Galåen anslår at de så langt har brukt mellom 100.000 og 150.000 kroner. Hun frykter summen passerer 300.000 før de i det hele tatt kan sette spaden i jorda.

– Vi må betale gebyrer og fagfolk for hver eneste sak, samtidig som vi mener kommunen gjorde feil i utgangspunktet, sier hun.

Martin merker usikkerheten på kroppen:

– Når man skal bygge hus, må man ha kapital og planlegge. Vi vet ikke hvor vi skal begynne nå. Livet blir egentlig satt på pause.

– Vanskelig å forstå argumentene

Familien reagerer også på hvordan de 11 målene med bjørkeskog i ulendt terreng er omtalt i prosessen. Det har blitt argumentert med at arealet har verdi som turområde eller dyrkamark.

– Jeg synes argumentet om turområde er vanskelig å forstå, for området er inngjerdet og ligger tett på gården vår. Skal man gå tur der, må man gå gjennom gårdsplassen vår. Det blir litt merkelig, sier Iver.

Familien har også sjekket med Galåen samdrift, som opplyser at det ikke er aktuelt å bruke området til jordbruk fordi det vil kreve enorme investeringer i veg og tilrettelegging.

– Området vi ønsker å bygge på, er ikke brukbart til noe annet. Det er lite og ulendt, og ingen er interessert i å bruke det, sier Martin.

Snakker mot seg selv

Slik saksgangen har vært, har familien opplevd politisk støtte lokalt, men Statsforvalteren har sagt nei. Skal de komme videre, må Røros kommune regulere området tilbake igjen.

Marianne, Martin og Iver Galåen mener saken handler om hva slags kommune Røros skal være. Det snakkes mye om tilflytting og behovet for unge mennesker i bygdene.

– Når tre ungdommer ønsker å bosette seg på Røros, mener jeg kommunen burde si hjertelig velkommen, sier Marianne Tverå Galåen.

Den tredje personen i saken utenom Martin og Iver, er dattera Emilie som har gitt opp å vente på kommunen og kjøpt seg hus i Hånesåsen.

– Kommunen sier at de vil at folk skal flytte til Røros og etablere seg, men det blir mye prat og lite handling. Da snakker de mot seg selv, sier sønnene.

Familie og framtid

For Marianne Tverå Galåen har saken også et personlig bakteppe. Ektemannen Frode Galåen har hatt kreft med spredning i tolv år. Sykdommen er ikke hovedgrunnen til at de ønsker å bygge, men den gjør ønsket om nærhet mer konkret.

Familien har blant annet vurdert at Martin kan overta familiehuset, mens Marianne og Frode bygger et mer praktisk hus på ett plan på tomta. Uten avklaring blir alle planer hengende i lufta.

– Hvis det kommer en dag der jeg og Frode trenger mer hjelp, hadde det vært godt å ha familien nær, sier hun.

Nå ber de ikke om en prinsipiell diskusjon, men en dato og en framdriftsplan.

– Hadde vi bare fått en dato, hadde vi hatt noe å forholde oss til. Nå føler vi at vi er tilbake på start, sier Marianne Tverå Galåen.

– Statsforvalteren har snudd i vurderinga

Nå kan han firedoble matproduksjonen

– Oppleves som et brudd på flere tiårs samarbeid