Krever mer lokalt skjønn: – Kommentarene fra Statsforvalteren kan kanskje være en realitetsorientering

Bakgrunnen for diskusjonen var en orientering i formannskapet fra kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås. Hun redegjorde der for dialogen mellom Røros kommune, vertskommunen Os og Statsforvalteren i Trøndelag i saken der Jan Håvard Solhus fikk kjøpe jord av Jon Indset på Sundet, der kommunen har fått sitt vedtak omgjort.

I formannskapsmøtet pekte både Henrik Grønn (Ap) og Kjell Magnus Krogh (H) på at saken underbygger behovet for mer lokalt skjønn i framtidige landbrukssaker.

– Mange bruk er ikke liv laga

Etter møtet utdypet Henrik Grønn overfor Fjell-Ljom at han mener kommunen i større grad må se realitetene i øynene i slike saker.

– I omtrent alle landbrukssaker ligger det en forutsetning om at det skal kunne drives gård der. Det må vi kanskje begynne å innse at ikke alltid er realistisk. Mange bruk er ikke liv laga. Det er veldig vanskelig å starte opp og drive husdyrhold på mange eiendommer, sier Grønn.

Hele saken og landbrukskravet kan i mange tilfeller være vanskelig å oppfylle, og han mener det derfor er grunn til å utøve mer skjønn.

– På Korssjøen er det en stor utmarkseiendom som kan forvaltes som utmarkseiendom. Det ligger et potensial der, men da har man kanskje ikke det samme kravet til tradisjonell landbruksdrift lenger, sier Grønn.

Krogh: – Vi må være tydeligere på skjønnet vi bruker

Kjell Magnus Krogh (H) var helt på linje med Grønn i formannskapet, og sa at flere saker tyder på at kommunen bør ha større rom for lokale vurderinger.

– Det tyder på at det bør være mer rom for lokalt skjønn. Jeg mener dette underbygger at vi i framtidige politiske behandlinger bør være tydeligere på skjønnet vi bruker i slike saker, sa Krogh.

Han viste blant annet til Korssjøen-saken, der spørsmålet om bosetting etter fire år ble vurdert. Krogh mente forskjellen i slike saker kan framstå liten, og at det derfor er viktig at politikerne er bevisste på hvilket skjønn de legger til grunn.

Reagerer på Statsforvalterens rangering

Det er Statsforvalterens skriftlige begrunnelse som vekker reaksjoner. I brevet pekes det på at både delingsvedtaket og den forberedende klagebehandlinga ble behandlet administrativt, og at vedtaket dermed ikke har samme grad av forankring i lokaldemokratiet som det ville hatt ved politisk behandling. 

– Derfor får hensynet til det kommunale selvstyret mindre vekt, skriver Statsforvalteren.

Samtidig understrekes det at kommunen hadde skjønnsrom til å avslå søknaden, men at det også var mulig å komme til en annen konklusjon innenfor jordlovens rammer. 

I vurderinga legger Statsforvalteren vekt på at fradelinga vil styrke et aktivt bruk, redusere leiejord og gi bedre samsvar mellom eierskap og drift. Det vises også til at dette er i tråd med Røros kommunes egen landbruksplan, som går inn for redusert andel leiejord.

Varaordfører Christian Elgaaen (SV) reagerte sterkt på denne argumentasjonen under formannskapsmøtet.

– Det framstår veldig krevende dersom man skal rangere vedtak i kommunene ut fra om de er administrativt eller politisk behandlet. Det er kommunestyret som har det øverste ansvaret i hver kommune, og så kan kommunestyret delegere myndighet, sa Elgaaen.

Korssjøen vs. Nordbrekken

Grønn mente på sin side under formannskapsmøtet at Statsforvalterens vurderinger også kan leses som en oppfordring til å stikke fingeren i jorda.

– Kommentarene fra Statsforvalteren kan kanskje være en realitetsorientering når det gjelder alle småbruk som vi mener kan tas i bruk som landbrukseiendommer, og som i praksis kanskje aldri vil bli det, sa Grønn under debatten.

På spørsmål fra journalisten om forskjellen mellom Korssjøen-saken, der det ikke ble gitt konsesjon til en søker som ville bosette seg etter fire år, og Nordbrekken-saken, der det ble gitt fem års utsettelse, sier Grønn at sakene ikke nødvendigvis er like.

– Det var helt klart at bolighuset i Nordbrekken-saken ikke var beboelig, så det var nok en annen situasjon. Men det er en parallell der. Fire år går fort, det også. Jeg var en av dem som stemte for konsesjon i Korssjøen-saken, men vedtaket er vedtaket, sier Grønn.

– Slik jeg har oppfattet administrasjonen, må de følge det landbruksfaglige lovverket i slike saker. Da er det ikke så stort rom for skjønn, og da må det kanskje til politisk behandling for at man skal kunne utøve skjønn. Er du enig i det?

– Lover og regler kan tolkes på forskjellig vis. Man kan trekke fram ulike forhold, legge vekt på noe og tone ned noe annet. Derfor tror jeg det går an å bruke litt skjønn også fra administrasjonens side, sa Henrik Grønn.

Slik svarer kommunedirektøren

Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås viste i sin orientering til at kommunen har hatt god dialog med formannskapet om hvordan slike saker skal behandles. Hun understreket at administrasjonen ønsker klare rutiner når det oppstår tvil om saksbehandling, delegering og politisk behandling.

– Da tar vi det heller flere ganger enn for sjelden, sa kommunedirektøren.

Hun opplyste at kommunen har bedt om et møte med Statsforvalteren i juni for å få avklart rammene videre. Ifølge Jensås har dialogen også berørt hvordan Røros kommune har lagt opp delegeringa sin, og hvilken status administrative vedtak har sammenliknet med politiske vedtak.

Trenger ikke å varsle deg når de endrer jorda di

– Hvis vi drev bedriften vår slik, måtte vi lagt ned for lengst

– Oppleves som et brudd på flere tiårs samarbeid

– Statsforvalteren har snudd i vurderinga