Så mange spørsmål, så mangelfulle svar
Rådhuset i Bergmannsgata
Trond Haugan
Den siste ukes tid har Fjell-Ljom blitt beskyldt for heksejakt, korstog, drittkasting, svartmaling og slett journalistikk.
Når vi stiller spørsmål ved riving av Ålentorget, er det for å undersøke om fellesskapets midler forvaltes forsvarlig. Når vinduene i et kommunalt bygg til 70 millioner sprekker før det har gått to år, må vi ettergå om det har gått for fort i svingene og om bygget er trygt. Hengfonna ble finansiert av låneopptak som bidro til å sende Røros inn på ROBEK-lista. Og når vi omtaler et nytt batteribygg på Røros, er det fordi naboene er utrygge.
Dette er ikke heksejakt; det er samfunnsoppdraget vårt.
Vi skal alltid lytte til kritikk og ettergå vår egen dekning. Samtidig er det lokalavisas plikt å kikke makta i kortene. De som utsettes for kritikk, skal alltid få svare.
Stadig oftere møter vi mangelfulle svar – eller øredøvende stillhet, særlig fra lokal forvaltning. Å la være å svare på henvendelser er dårlig forvaltning og et demokratisk problem. Derfor opplyser vi leserne om det når henvendelser forblir ubesvart.
Vi har forståelse for at det oppleves ubehagelig å bli sett i kortene. Vi tar likevel avstand fra anklager som antyder at avisa har en agenda. Vi har et pålagt samfunnsansvar og en plikt å forvalte i tråd med pressens etiske regelverk. I motsetning til våre kollegaer i riksmedia, må vi forholde oss til alle vi skriver om også når vi stempler ut fra jobb i langt større grad.
De som opplever seg urettferdig behandlet i våre spalter, har full anledning til å klage Fjell-Ljom inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Det er dessuten urovekkende når representanter for Røros kommune offentlig undergraver fri journalistikk ved å nøre opp under anklager mot avisa, i stedet for å svare på saklige spørsmål. Det vitner om en sviktende rolleforståelse.
Fjell-Ljom skal uansett fortsatte å være både lim og lupe i lokalsamfunnet. Vi svikter leserne våre hvis vi slipper lupa i frykt for ubehag.
