«Robekhølet»
Ill.foto fra Tollef Bredals vei
Erlend Myklevoll
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Det var digre hull i veien som skulle vekke rørosingene. Kommunale veier som har elendig standard, er blitt selve symbolet på en feilslått økonomisk politikk. Kommunens økonomi har gått over styr. Rørosingene sitter i et gigantisk «gjeldshøl.»
Veier som er i oppløsning, viser elendigheten. Spørsmålet er om økonomien blir bedre av ikke å vedlikeholde kommunale veier og eiendommer? Det som skjer, er at det bygger seg opp et enormt etterslep når det gjelder vedlikehold. Pengene vil renne ut så snart økonomien i kommunen blir litt bedre, og jo større forfallet er, jo dyrere blir det. Kortsiktige nødløsninger som kald asfalt i hullene, som i beste fall holder i tre uker, er heller ingen økonomisk bærekraftig løsning.
De svakeste gruppene, det vil si eldre og syke, har over i over to år fått føle på en brutal sparekniv. Kostnadene har økt og tilbudet har blitt dårligere.
Større grep nødvendig
Større grep må til for å komme oss av Robek. Som i fjor måtte kommunen låne 170 millioner kroner for å kunne betale feriepenger og regninger i juni. Det må innspares 44 millioner kroner for at vi skal komme i driftsbalanse. I 2027 vil kommunen bruke over 50 millioner bare på renter. Hullene i veien er bare en forsmak. Jeg er redd for at de som har stemt for en svært ekspansiv pengebruk; Arbeiderpartiet og SV, ikke helt har forstått alvoret.
En milliard i gjeld
Røros kommune hadde per 31.12.2025 en ordinær rentebærende gjeld på ufattelige 994 545 805 kroner. Altså rett under milliarden. I tillegg hadde kommunen en pensjonsforpliktelse på rett over milliarden. Kostnadene henger som blylodd rundt beina på kommunen.
Skummel cocktail
Rentene forblir høye i overskuelig framtid, strømprisene også, og pensjonene blir heller ikke billigere, selv om innbetalte pensjonsmidler gikk 33 millioner i pluss per 31.12.25 Lønnsoppgjøret ble ganske ekspansivt. Summen av dette er en svært skadelig cocktail for kommunen. Driftsregnskapet kan bli bedre, men det hjelper ikke når kommunen er syltet ned med dyre lån. I tillegg skaffer vi oss nå et gedigent etterslep, ved å utsette vedlikehold, samt at vi ikke fyller opp helseinstitusjonene.
For mye Møllers tran
Det er et stort paradoks at de partiene som har stemt for ekspansiv pengebruk, ikke har vært ydmyke nok til å innrømme at de tok for mye «Møllers tran.» Det hjelper heller ikke at kommuneledelsen over flere år har gamblet på rentenedsettelse. Kun få dager før vi offisielt havnet på Robek, vedtok kommune styret, et nytt stort lån. De famøse ordene fra kommunedirektøren; «vi e itt på Robek enda,» ble stående som et symbol på uansvarligheten.
Nest dårligst
Det politiske flertallet forlot byggetradisjonen på Røros, som var tuftet på funksjonell, solid og enkel byggeskikk. Kostnadene løp løpsk. Vi er rangert som den nest dårligste kommunen i landet til å styre økonomien. Røros Venstre har reist en rekke spørsmål hvordan vi kan få bedre orden på økonomien, og vi har stemt imot de altfor dyre prosjektene og argumentert for billigere løsninger. Alle har blitt nedstemt. Venstre forslo å utrede salg av beredskapssenteret som kostet 120 millioner kroner, får så å leie det tilbake. Det kunne frigjort kapital, men ble nedstemt. Vi har foreslått å utrede salg av kommunale aksjer. Da kunne vi ha kvittet oss med enormt mye gjeld og kommet oss på rett kjøl. Heller ikke det har gitt gehør. Isteden har kommunen svekket verdien av Ren Røros ved å ta ut rekordhøye utbytter. Et dårlig årsresultat i 2025 og uro i selskapet, hjelper heller ikke på verdifastsettelsen.
Vi har foreslått en gjennomgang av kommunens egen stab, slik at det kan gjøres vurderinger om effektivisering i egen organisasjon. Det ble av kommunedirektøren møtt med at; «det har vi ikke tid til.» En av de aller største utgiftspostene vil man ikke engang vurdere å se på. Det vitner om manglende kriseforståelse.
Kommunesammenslåing?
Milliardgjeld forsvinner ikke av seg selv, selv om det er ulike låneformer og ulik nedbetalingstid. Mulighetsrommet må diskuteres av politikerne. Kan vi sette salg av kommunens aksjer på dagsordenen? Jobbe for en sammenslåing med Os og Holtålen, for så å utløse en mulig statlig gjeldssanering for de tre kommunene? Det vil kreve et betydelig politisk håndverk, men den som intet våger, intet vinner. Stille krav om en kommunereform? Siste alternativ er en drastisk reduksjon av kostnadsnivået i kommuneadministrasjonen.
Vi må kunne få til en åpen og fordomsfri diskusjon om hvordan Røros kan komme seg ut av det økonomiske uføret, til det beste for innbyggerne. Hvis ikke blir vi sittende i «Robekhølet» for alltid.
