Tida er inne for et kraftig løft for samisk opplæring

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Røros kommune har vært samisk forvaltningskommune siden 2018. Vi har i løpet av de siste årene fått en stor økning i elever som har opplæring i og på sørsamisk i våre skoler (p.t. 33 elever). Dette er svært positivt og en ønsket utvikling, og så vidt meg bekjent det største antallet i en kommune i sørsamisk område. Tilbudet omfatter førstespråk og flere nivåer i andrespråk.

Kommunen gir opplæring i sørsamisk som språkfag. Vi gir opplæring på samisk i noen fag for noen trinn, men ikke i det omfanget retten forutsetter. Tilgjengelig kompetanse og ressurser er ikke tilstrekkelige til å dekke alle trinn, fag og behov. Det er derfor et gap mellom forventninger knyttet til elevenes lovfestede rett og tilbudet vi faktisk kan gi. Sørsamiskspråklige lærere er en knapp lokal og nasjonal ressurs.

Endring av finansieringsmodell i 2023 har slått uheldig ut for oss, og modellen tar ikke hensyn til hvordan undervisninga faktisk må organiseres lokalt. Tilskuddet følger ikke de faktiske kostnadene.

Røros skole fungerer i praksis som en sørsamisk opplærings- og ressursskole. Denne funksjonen er noe som må anerkjennes av statlige myndigheter, og ikke minst følges opp med penger og ressurser. Vi trenger varig statlig grunnfinansiering av opplæring i og på samisk, fjernundervisning, språksamlinger og språkkompetanse.

Dersom Stortinget virkelig vil realisere tiltak i rapporten fra Sannhets- og forsoningskommisjonen, er et økonomisk løft til Røros kommune for ivaretakelse og utvikling av samisk språk og kultur helt nødvendig. Vi må ha økte økonomiske bevilgninger for å innfri våre forpliktelser og mål, og for å gi framtidige generasjoner de beste forutsetninger.

Andre saker som er spilt inn til forhandlingene på Stortinget om statsbudsjettet er penger til Elden, og mer ressurser til ivaretakelse av verdensarven og dekning av merkostnader Røros kommune har til brannvern.