Når krisen kommer: Er du og din familie forberedt?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Den skjerpede sikkerhetssituasjonen gjør at både myndigheter, kommuner, næringsliv og innbyggere må være bedre forberedt på kriser og krig. Totalforsvarsåret 2026 skal styrke beredskapen og motstandskraften i hele samfunnet.

Statsforvalteren er statens representant i fylket. Når en alvorlig hendelse oppstår, skal Statsforvalteren bidra til at aktørene samarbeider godt og at informasjonen flyter mellom kommunene, regionale aktører og nasjonale myndigheter. Vi skal kjenne kommunenes situasjon og utfordringer, og bringe kommunenes behov videre til sentrale myndigheter. I krise og krig kan det bety å samordne og prioritere mellom Forsvarets og sivile behov.

Kommunene er grunnmuren

Kommunene har en helt sentral rolle i samfunnssikkerhetsarbeidet. Det er i kommunen innbyggerne møter samfunnet når en krise oppstår.

Kommunene skal beskytte befolkningen, opprettholde kritiske samfunnsfunksjoner og bidra til trygge og robuste lokalsamfunn. Det krever samarbeid mellom kommunen, statlige etater, næringsliv, frivillige organisasjoner og andre lokale aktører.

En grunnleggende oppgave er å planlegge for hvordan kritiske tjenester kan opprettholdes når samfunnet blir utsatt for store belastninger. Innbyggerne må kunne ha tillit til at kommunen gjør det den kan for å opprettholde nødvendige tjenester – også i alvorlige kriser og krig.

Helseberedskap

Helseberedskap blir særlig viktig dersom Norge rammes av en alvorlig sikkerhetspolitisk krise eller krig.

Norske sykehus og kommuner må kunne håndtere langt flere pasienter enn i en normalsituasjon. Det innebærer at kommunene må planlegge for hvordan helse- og omsorgstjenestene kan opprettholdes og hvordan kapasiteten kan økes når behovene blir større.

God helseberedskap krever derfor både planlegging, øving og samarbeid mellom kommunene og de øvrige aktørene i helsetjenesten. Hos Statsforvalteren fører vi jevnlig tilsyn med om de trønderske kommunene følger opp helseberedskap. Og resultatene er jevnt over gode.

I år har kommunene i tillegg satt av tid til å øve på forskjellige krisescenario for helsetjenestene. Og for mange av kommunene våre har stormer, ras, trafikkulykker, branner og nedetid på basestasjoner og nødnett også gjort at helseberedskapen er testet ut. Både ekte hendelser og øvelser gjør at kommunene blir litt flinkere for hver gang.

Men det offentlige Norge er fremdeles avhengige av at hver og en også gjør det man kan for å være forberedt.

Alle har en rolle

For totalforsvaret handler ikke bare om Forsvaret. Dersom Norge kommer i krig, må hele samfunnet omstille seg. Arbeidsoppgaver kan bli endret, og mennesker kan bli bedt om å bidra på nye måter. Det sivile samfunnet må fungere for at Forsvaret skal kunne fungere.

Derfor er også egenberedskap en viktig del av totalforsvaret.

Så derfor spør vi – er du og din familie forberedt? Vet du om det er noen av naboene dine som kan trenge hjelp i en krisesituasjon?

Om flest mulig klarer å ha mat og vann, medisiner, varme og alternative måter å få informasjon på om strøm, internett og mobilnett blir borte, kan hjelpen prioriteres til dem som trenger den mest.

I uke 44 er det «egenberedskapsuke». Da vil det bli fokus på de forberedelsene hver og en av oss bør gjøre for å være forberedt på krise og krig. I år vil det være spesielt fokus på hvordan vi kan klare oss hvis mobilnett og internett blir borte over tid. 

For innbyggerne handler det om å vite hvor de kan finne pålitelig informasjon når de vanlige kanalene er nede. I en alvorlig krise kan informasjon være like viktig som mat, vann og strøm.

Sammen

God beredskap bygges ikke den dagen krisen oppstår. Den bygges gjennom planlegging, samarbeid, øvelser og læring – i hverdagen.

Totalforsvar er nettopp det: et forsvar av hele samfunnet, der sivile og militære ressurser må kunne virke sammen.

Som Kong Harald sa da han snakket om totalforsvarsåret i sin siste nyttårstale: Det beste sivile vernet i fred, krise og krig er at folk står sammen og er villige til å bidra – hver på sin måte

Er du forberedt?