En avis lar seg ikke diktere

Lokalavisa skal være et åpent sted for meningsbrytning, men også et speil av lokalsamfunnet når ulykken rammer. Etter den tragiske hendelsen i Killingdal gruver, der en ung mann falt ned en gruvesjakt, valgte Senterpartiets ordførerkandidat Liv Grete Heksem å takke redningsmannskapene i et leserinnlegg. Det falt Pensjonistpartiets nasjonale leder Olav Halvor Megård tungt for brystet. Han hevder innlegget utelukkende handlet om å sanke politiske poeng, og mente avisene lokalt burde refusert det.

Hvem som fortjener spalteplass, og hvilke motiver innsenderen eventuelt har, er det likevel ikke politikere som avgjør. Det avgjøres på redaksjonell plass av avisas redaktør, underlagt Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten.

Megård har gjort det til en vane å gå hardt ut. I kommentarfeltene har han titulert politiske motstandere som «sengevætere», og i sommer gikk han ut og krevde redaktørens avgang overfor Fjell-Ljoms styre i sosiale medier, angivelig fordi han opplevde seg sensurert på våre Facebook-sider. Å moderere bort hets eller usaklige personangrep i sosiale medier er ikke sensur; det er helt ordinært redaktøransvar. I det konkrete tilfellet var det heller ingen sensurerte innlegg å snakke om. Å kreve en redaktør avsatt fordi man er uenig i prioriteringene, avslører derimot en grunnleggende mangel på forståelse for pressens rolle.

Den frie og uavhengige pressen er under økende press globalt. Vi ser statsledere som Donald Trump angripe kritiske medier som «folkefiender», og tendensen siver helt ned til lokaldemokratiet. Når lokale politikere forsøker å instruere hva aviser skal trykke – eller hvem som skal få lede dem – utfordres selve fundamentet for en åpen samfunnsdebatt.

Om en uke markeres Lokalavisåret 2026 i selveste Rikssalen i Eidsvollbygningen, stedet der retten til ytringsfrihet ble lovfestet i 1814. Da Norges Grunnlov ble undertegnet, var ordlyden i paragraf 100 tydelig: «Trykkefrihed bør finde Sted». I dag heter det at «Ytringsfrihet bør finne sted» eller mer uformelt: «Det skal være ytringsfrihet».

Over 200 år etter at Grunnloven ble vedtatt, er ytringsfrihet, debattklima og demokratiske prosesser mer aktuelt enn noen gang.

Fjell-Ljom har i generasjoner stått støtt i rørosbygdenes offentlighet. Vi skal fortsette å gi plass til både takk og hard politisk debatt, men vi kommer aldri til å la redaktørstolen styres av politiske krav, personlige feider eller forsøk på sensur. En fri presse er verken til for å tekkes maktpersoner eller tie på kommando. Den er til for leserne.