Hvem lurer hvem i batterisaken?

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Ren Røros har nylig feiret 130 års jubileum. Batteriet er blitt behørig hyllet, noe som vel også var hensikten. Det ble under seminaret gitt uttrykk for at det har vært mye motstand mot batteriet. Det er feil. Det er ikke batteriet, men prosessen som har fått kritikk.

Kardinalfeil

Det startet med kardinalfeilen at batteriprosjektet ikke ble satt ut på anbud. En tabbe som har kostet selskapet, og aksjonærene dyrt. Hvordan i alle dager kunne styret godkjenne, at det ikke ble gjennomført et anbud på batteriet og bygget? Tabbe nummer to var at de som hadde kompetansen ble oppsagt. Tabbe nummer tre var plasseringen av batteriet, mindre enn hundre meter fra boligbebyggelsen.

Ingen åpenhet

Ren Røros har nektet alle innsyn i prosessen. Hva har de å skjule, siden de kjemper med nebb og klør for å unngå innsyn? På finurlig og sleipt vis ble forslaget til A-aksjonærforeningen om en ekstern og uavhengig gransking, omformulert til en ekstern gjennomgang. Dermed fikk de selv kontroll over prosessen. Jeg har full forståelse for at det er tryggere å granske seg selv, da slipper man som regel unna kritikk, men var det ingen i styret eller hos største eier, som tenkte at det ville ha sett mye bedre ut i forhold til omdømmet til Ren Røros, om det ble en ekstern og uavhengig gransking? 

Berolige omgivelsene

1. september publiserer Ren Røros Batteri AS, såkalt informasjon for å berolige omgivelsene til batteriet. De skriver: «Det har i både tradisjonelle og sosiale medier vært etterlyst en risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) av batteriprosjektet i Stamphusveien. En slik analyse ble utført før beslutning om bygging av batteriet ble gjort. Rapporten fra denne analysen inneholder så mye mer enn de rent fysiske sikkerhetsforholdene ved anlegget, bl.a. forretningsmessige analyser som ikke kan eller skal være offentlige. For å imøtekomme de som ønsker innsyn i en slik analyse, har vi derfor sammen med Kjellmark AS som entreprenør, engasjert det eksterne konsulentselskapet Norconsult for å lage en rapport rundt de delene av analysen som berører naboer og samfunnet for øvrig.» Problemet er bare at rapporten sier ingen ting om risiko for naboer og samfunnet. 

Ingen risikoanalyse

Jeg har forelagt rapporten for ansvarlig tilsynsmyndighet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). De sier at rapporten ikke har noe som helst med en ROS-analyse å gjøre. DSB skriver:

«Det er kommunen gjennom Plan- og bygningsloven som gir tillatelse til bygging, og utarbeidelse av ROS-analyse, er en del av det som kommunen vurderer i saksbehandlingen. ROS-analysen beskriver uønskede hendelser som kan oppstå, hvilke konsekvenser dette kan gi og tiltak for å håndtere risiko. For et batterianlegg vil en brann kunne utvikle store mengder farlig gass som påvirker omgivelsene, og selv om det er lav sannsynlighet for en slik hendelse bør dette vurderes i ROS-analysen.»

Norconsult-rapporten sier ikke et eneste ord om hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe. Den svarer ikke på hvordan batterianlegget kan berøre naboene. Rapporten bagatelliserer faren for giftige gasser, mens DSB påpeker gassfaren. Det finnes ingen spor av noen ROS-analyse i byggesøknaden. Det betyr at Røros kommune ikke har hatt noen risikoanalyse å vurdere. En viktig faktor når Statsforvalteren nå vurderer klagene fra naboer.

ROS må offentliggjøre

Ren Røros hevder at det ligger så mye mer i ROS-analysen, som årsak til at de ikke vil offentliggjøre den. Men hva i all verden har økonomiske beregninger og kraftsensitiv informasjon i en ROS-analyse å gjøre? Er det uvitenhet, eller er det et sleipt triks å sause taushetsbelagt informasjon inn i ROS-analysen? Kraftsensitiv informasjon er uten tvil taushetsbelagt, men hvorfor nekter Ren Røros å sladde eventuell konfidensiell informasjon i ROS-analysen? En runde med en svart tusj, hadde fikset dette enkelt. Men også det nekter Ren Røros. Jeg har helt konkret spurt NVE om dette. I svar av 9.10.26 skriver de:

«I utgangspunktet kan de ikke unnta hele dokumentet fra innsyn. Et krav om en sladdet versjon av risiko- og sårbarhetsvurderingen er derfor ikke urimelig. De eventuelt skjermingspliktige opplysningene må være knyttet til et potensial for ondsinnet utnyttelse.» Ren Røros må offentliggjøre ROS-analysen, men de kan sladde kraftsensitive opplysninger, om de har et potensial til ondsinnet utnyttelse.

Feil om samfunnssikkerhet

På område etter område gis det omtrentlig informasjon fra Ren Røros. Så også når det gjelder samfunnssikkerhet. Det startet med styreleder, som hadde glemt at det var et kinesisk batteri de hadde kjøpt. Han uttalte følgende: til Fjell-Ljom 29.4.26: «Sikkerhetsaspektet må vektes tungt. Vi må være sikre på at vi har en sikker leverandør til sensitiv og kritisk infrastruktur.» Har Ren Røros fått en sikker leverandør når Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) advarer mot kinesiske komponenter i den norske kraftbransjen. Det samme gjør Nasjonal sikkerhetsmyndighet. Sistnevnte går så langt som å uttrykke sterk bekymring for bruk av kinesisk teknologi i norsk samfunnskritisk infrastruktur. PST har også advart mot trusler knyttet til kinesisk teknologi i leverandørkjeder og etterretning mot den norske kraftbransjen. Men Ren Røros trosser advarslene. Er det smart?

 Sikkerhet?

I sitt jubileumsskrift, skriver Ren Røros om dette på side 19:

«Batteriene leveres av TGN Energy og benytter batteriteknologi fra CATL. De er levert uten eksterne kommunikasjonsenheter, slik at de ikke kan lekke kraftsensitiv informasjon til uvedkommende eller fremmede makter.»

Her skurrer det. Alle BESS-batterier har omfattende innebygd kommunikasjonsinfrastruktur for å overvåke batteriet. Såkalt (SoH) State of Helalth og State of Charge (SOC) Slike batterier har av sikkerhetshensyn små sensorer montert direkte på moduler/celler for å måle spenning, strøm og temperatur kontinuerlig. Denne informasjonen blir overført til styringsenheter. Det omtales som EMS (Energy Management System.) EMS er levert av norske TGN og vekselrettere er levert av Hitachi. For at EMS-systemet skal kunne styre batteriet må det få data direkte fra batteriet. Påstanden om at batteriet er levert uten kommunikasjonsenheter stemmer ikke.

Kommunikasjon er krav for garanti

CATL krever også tilgang til batteriets egne data for å opprettholde garantien. Data sendes til produsentens sky for prediktiv helseanalyse og garantioppfølging. Har Ren Røros kjøpt et svindyrt batteri uten garanti?

NATO oppdaterte sine krav til nasjonal motstandsdyktighet i september i år. De peker i særdeleshet på kinesiskproduserte komponenter, spesielt digitale styringssystemer, vekselrettere og digitale sensorer som utgjør en risiko for fjernstyring, eller digital sabotasje i en krisesituasjon. To EU-direktiver som Norge må innføre, NIS 2 og CER tar også opp dette. Begge disse direktivene vil treffe Ren Røros og gjøre de ansvarlig for leveringskjeden.

Hvem lurer hvem?

Det er villedende av Ren Røros å hevde at batteriet de har kjøpt ikke har noen form for ekstern kommunikasjon, særlig når det i deres egen nylige Norconsult-rapport står at; «hvert batteri har integrerte detektorer» Hvem prøver å lure hvem?