Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Det skal være mulig å drive lønnsomt næringsliv også utenfor de største byene. Det skal være mulig å skape arbeidsplasser, produsere mat, drive skogbruk, bygge boliger og infrastruktur – og frakte varer til og fra distriktene.
Men da må politikken ta utgangspunkt i virkeligheten.
Den 1. september forsvant den midlertidige reduksjonen i drivstoffavgiftene. Avgiftene ble satt tilbake til de tidligere vedtatte satsene for 2026. For vanlig autodiesel innebærer dette en betydelig økning i avgiftsbelastningen per liter. Også for merket diesel, som brukes blant annet i traktorer, anleggsmaskiner og skogsmaskiner, øker kostnadene.
For næringslivet vårt kommer dette på toppen av en situasjon som allerede er krevende.
Transport, bygg og anlegg, jordbruk og skogbruk er næringer med små marginer, høye kostnader og et mer usikkert marked. Mange bedrifter opplever lavere aktivitet, færre oppdrag og større usikkerhet om framtidige investeringer.
Da er det ikke likegyldig hva som skjer med kostnadene.
Næringslivet trenger forutsigbarhet
Forutsigbarhet er kanskje noe av det viktigste en bedrift kan få fra politikerne.
En bedrift som skal kjøpe lastebil, gravemaskin, traktor eller skogsmaskin, gjør investeringer som skal vare i mange år. Det samme gjelder når en bedrift skal ansette folk, ta opp lån eller inngå større kontrakter.
Da må bedriftene kunne stole på at rammevilkårene ikke endres dramatisk fra år til år.
Vi forstår at politikk må kunne endres. Vi forstår også at både klima, økonomi og teknologi utvikler seg. Men endringer må skje på en måte som gjør det mulig for næringslivet å planlegge.
Det er spesielt viktig når bedriftene samtidig står i et usikkert marked og har små marginer å gå på.
Teknologien må være klar før alternativene blir reelle
Vi ønsker omstilling. Vi ønsker lavere utslipp. Og vi ønsker at næringslivet i våre kommuner skal være en del av det grønne skiftet.
Men vi må også erkjenne virkeligheten.
Teknologien har ikke kommet langt nok til at det finnes reelle, utslippsfrie alternativer for alle maskinene som brukes i våre viktigste næringer.
For mange skogsmaskiner, gravemaskiner og traktorer finnes det i dag få alternativer som fungerer godt nok i praksis, under de forholdene maskinene faktisk skal brukes.
Det er heller ikke god næringspolitikk eller god klimapolitikk å presse fram investeringer i teknologi som bedriftene risikerer å måtte bytte ut etter bare noen få år fordi utviklingen har gått videre og utstyret allerede er blitt utdatert.
Næringslivet trenger å vite hvilken teknologi det er riktig å investere i – og når.
Derfor er forutsigbarhet så viktig også i klimapolitikken.
Hvis vi ønsker at bedriftene skal investere i ny teknologi, må de ha trygghet for at investeringene de gjør i dag, har en fornuftig levetid og kan inngå i en langsiktig forretningsmodell.
Vi kan ikke avgiftslegge oss til en omstilling som teknologien ikke er klar for
Vi mener det er en feilslutning dersom høyere avgifter alene skal brukes til å tvinge fram omstilling.
For dersom bedriftene våre får så høye kostnader at marginene forsvinner, investeringene uteblir og arbeidsplasser blir borte, har vi ikke lykkes med omstillingen.
Klimapolitikken vil ikke lykkes dersom den samtidig svekker grunnlaget for verdiskaping, arbeidsplasser og bosetting i distriktene.
Skal vi få folk og bedrifter med på omstillingen, må politikken oppleves som rettferdig, realistisk og forutsigbar.
Det betyr ikke at distriktene skal skjermes fra omstilling. Det betyr at omstillingen må ta hensyn til at Norge er et land med store avstander, spredt bosetting og næringer som ikke kan elektrifiseres over natta.
Vi trenger stabile rammevilkår – og flere alternativer
Vi mener derfor regjeringen må se på hvordan avgiftsnivået slår ut for næringer som i dag har få reelle alternativer.
Det bør være en bedre sammenheng mellom avgiftsnivået og mulighetene næringslivet faktisk har til å omstille seg.
Når teknologien finnes og fungerer, skal vi ta den i bruk. Men når teknologien ikke er moden, må politikken gi næringslivet tid, økonomisk handlingsrom og forutsigbarhet til å omstille seg.
For tungtransport bør biogass være en del av løsningen. Tilgangen på biogass øker, og for lange og krevende transportoppdrag kan dette være et godt alternativ til både diesel og elektrisk drift.
Samtidig må det satses videre på teknologiutvikling slik at også traktorer, skogsmaskiner og anleggsmaskiner etter hvert kan få gode og konkurransedyktige utslippsfrie løsninger.
Vi må ha et næringsliv å omstille
For oss som ordførere handler dette også om hva slags lokalsamfunn vi ønsker oss.
Når en transportbedrift legger ned, en entreprenør ikke tør å investere, en bonde gir seg eller aktiviteten i skogbruket blir redusert, får det konsekvenser langt utover den enkelte virksomheten.
Det handler om lærlingplasser, arbeidsplasser, lokale leverandører, skatteinntekter og aktivitet i lokalsamfunnet.
Det handler om muligheten til å bo og leve et godt liv i distriktene.
Derfor må vi sørge for at virkemidlene i klimapolitikken ikke blir så kraftige eller uforutsigbare at de svekker grunnlaget for det vi faktisk ønsker å oppnå.
Vi trenger et grønt skifte – men vi trenger også et sterkt næringsliv som kan gjennomføre det.
Som ordførere ønsker vi å være tydelige på at vi ser utfordringene næringslivet vårt står i. Vi skal lytte til dere, løfte utfordringene videre og være tydelige overfor nasjonale myndigheter når rammevilkårene ikke treffer distriktsvirkeligheten.
For næringslivet vårt ber ikke om å slippe omstilling.
De ber om muligheten til å planlegge, investere og utvikle seg.
De ber om forutsigbarhet.
Og det mener vi er et helt rimelig krav.
For vi skal ikke velge mellom klima og distrikter.
Vi skal klare begge deler.
Men da må politikken være rettferdig, realistisk og forutsigbar – og bygge på den virkeligheten folk og bedrifter faktisk står i.
Vi ser dere. Vi heier på dere. Og vi forventer at også regjeringen ser dere.
