Det holder ikke å registrere et underskudd og håpe at det løser seg senere
Varaordfører Liv Grete Heksem (Sp).
Foto: Iver Waldahl Lillegjære (arkiv)
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Senterpartiet sto alene da kommunestyret behandlet 1. tertialrapport og budsjettregulering i juni. Vi foreslo at tertialrapporten skulle tas til orientering, at rammeendringene skulle avventes til 2. tertial, og at kommunedirektøren skulle legge fram en forpliktende plan for å bringe økonomien i balanse med konkrete og tidfestede tiltak for årene framover.
Forslaget fikk bare støtte fra oss to representanter i Senterpartiet.
Bakgrunnen var enkel: Vi mente kommunen måtte ta den økonomiske situasjonen på større alvor. Når regnskap og prognoser viser betydelige utfordringer, er det ikke nok å registrere et underskudd og håpe at det løser seg senere. Kommunestyret har et ansvar for å vedta realistiske budsjetter og samtidig vise innbyggerne hvordan økonomien skal bringes tilbake i balanse.
Nå har Statsforvalteren konkludert med at Holtålen kommunes reviderte budsjett for 2026 ikke oppfyller kommunelovens krav til balanse. Budsjettvedtaket er opphevet, og kommunen er pålagt å vedta et nytt budsjett i balanse innen 21. oktober. Statsforvalteren peker på at kommunen har budsjettert med et fremført merforbruk på nær 3,9 millioner kroner, noe loven ikke åpner for.
Det gjør situasjonen enda mer alvorlig når kommunedirektøren samtidig fremmer en sak om å gi forhandlingsfullmakt til å inngå en minnelig løsning i en erstatningssak. Kommunedirektør har selv sendt ut brev til skadelidte i mai angående saken, der hun på vegne av kommunen avviser kravet for så å be om en forhandlingsfullmakt i juni.
Holtålen kommune er i en situasjon hvor vi må lete etter millioner for å få økonomien i balanse. Vi vet at krevende prioriteringer ligger foran oss. Hver krone som brukes ett sted, kan ikke brukes et annet sted.
Hvis kommunen faktisk har et erstatningsansvar, må kommunen selvfølgelig ta konsekvensene av det. Men dersom ansvaret er usikkert, må kommunestyret få et klart svar på hvorfor fellesskapets midler skal brukes på et slikt oppgjør, og hvorfor dette skal prioriteres i en kommune som allerede har fått budsjettet sitt underkjent.
Det er viktig å understreke at dette ikke handler om partipolitisk prestisje. Ingen er tjent med at Holtålen kommune havner i en slik situasjon. Men når utviklingen viser at bekymringene våre var berettigede, er det nødvendig å si tydelig fra.
Senterpartiets forslag handlet ikke om å stikke hodet i sanden eller utsette vanskelige beslutninger. Tvert imot handlet det om å få fram en konkret og forpliktende plan for hvordan økonomien skulle bringes i balanse. Vi mente det var bedre å ta de nødvendige diskusjonene tidlig enn å vedta en løsning som senere ikke ville holde mål.
Nå må kommunestyret samle seg om oppgaven som ligger foran oss. Vi trenger et budsjett som er både realistisk og lovlig. Vi trenger konkrete tiltak som gir økonomisk effekt. Og vi trenger større åpenhet om hvilke prioriteringer som må gjøres for å sikre gode tjenester også i framtiden.
Holtålen har tidligere vist at vi kan løse store utfordringer når vi arbeider sammen. Det må også være ambisjonen nå. Men det forutsetter at vi er ærlige om situasjonen og tør å ta nødvendige beslutninger.
Senterpartiet vil fortsatt arbeide for en ansvarlig økonomisk styring av kommunen. Når Statsforvalteren nå har gitt kommunen klar beskjed om at budsjettet må rettes opp, bør det være et felles mål for alle partier å få på plass en troverdig plan som bringer Holtålen tilbake på rett kurs.
