Klima og været – før og nå:

Sommer og høst: det var verre før, er det en fattig trøst?

Været har vært høyst skiftende på Røros, men det var både bedre og verre før i tiden.

Dette er del én i en serie fra Kjetil Hov Folde om klima og vær.

Publisert

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Kjetil Hov Folde.

Synes også du at sommeren har vært sur, og at høsten kom tidlig i år? Du er nok ikke alene om det. Men var alt bedre før?

Jeg har bladd litt i gammel dokumentasjon og funnet ut at vi innimellom skal føle på en viss takknemlighet, selv om det er all grunn til å være bekymret over de pågående klimaendringene.

Vi har fire årstider – foreløpig. I dag skal vi ta for oss sommer og høst slik de var i distriktet for 70 til 100 år siden.

Rørosboka kom ut i flere deler før, under og etter andre verdenskrig. I bind 1 er det satt av plass til vær og klima. Vi starter med beskrivelsen av sommeren og høsten, ettersom vi nå står midt i skiftet mellom de to årstidene.

Når det oppleves som sommer, er selvfølgelig subjektivt og avhenger av hvor i landskapet man befinner seg. Rent lokalt er det stor forskjell på Haltdalen og Røros. Haltdalen ligger i kystklimasonen, mens Røros ligger i innlandsklimasonen. Værskillet går omtrent ved Harborg på Rugldalen. Den store endringa kommer ofte ikke før man «stuper» nedover mot Ålen, og ikke minst enda lenger ned.

Våren kommer gjerne to til tre uker tidligere i Haltdalen enn for eksempel på Rugldalen. Dette merkes meget godt i mai og i begynnelsen av juni under en biltur ned og opp i vår vakre region.

Rørosboka bind 1 opererer med gjennomsnittstall. For sommerens del betyr det perioder med en gjennomsnittstemperatur på over 10 plussgrader. For 70 til 100 år siden betydde dette at sommeren startet så sent som 24. juni – altså ved sankthans! Nå vel. Vi har vel alle kjent på snøskurene og nordavinden som ganske ofte kommer når Bergstadcupen avvikles.

Verre var det med sommerens lengde. I Rørosboka bind 1 settes høstens begynnelse til 12. august. Det var da gjennomsnittstemperaturen falt til mellom 10 og 0 grader celsius. Det må ha vært en kort og hektisk sommer, med mye slåttearbeid rundt omkring i distriktet. Det var jo også en trettende bergmåned, der alle ved Røros Kobberverk hadde fri for å få gjort unna slåttonna.

I dag er det ikke uvanlig at sommeren på Røros starter i månedsskiftet mai – juni (med variasjoner fra år til år), og at vi kan ha sommerfølelse ut i september. For rundt 80 år siden varte sommeren på Røros i bare 50 dager, hvis vi skal tro datidas gjennomsnittsutregninger. I våre dager kan den altså vare fra slutten av mai til begynnelsen av september. Hvis vi regner fra 25. mai til 10. september, får vi et maksimalt antall sommerdager på over det dobbelte av 50 – altså om lag 100 dager.

Er det så noen forskjell på gjennomsnittstemperaturen nå og for 80 år siden? La oss ta sommeren først.

Svaret er både ja og nei. På den tida var gjennomsnittstemperaturen 9,2 grader i juni, 11,2 grader i juli og 9,8 grader i august. I perioden 1991 til 2021 var gjennomsnittstemperaturen 8,5 grader i juni, 11,6 grader i juli og 10,3 plussgrader i august. Det er altså noe varmere, eller rettere sagt mildere, i våre dager.

Men hva med høsten? For knapt 50 år siden var november en ren vintermåned. I våre dager byr den på både høst og vinter, men for moro skyld tar vi med november i statistikken.

For 70–80 år siden var nemlig gjennomsnittstemperaturen 5,8 grader i september, 0,2 grader i oktober og -5,8 grader i november. I dag er gjennomsnittstemperaturen 6,4 grader i september, 0,8 grader i oktober og -4 grader i november. Oppsummert viser tallene at høsten på Røros har blitt noe mildere. Dette kan være årsaken til at høsten varer lenger enn i «gamle dager».

En forskjell på én til to grader kan utgjøre mye, for eksempel om nedbøren kommer som snø eller regn, eller om det blir tele i jorda eller ikke. Som barn husker jeg jernnettene; de første nettene med frost i august som varslet høstens ankomst. Da var vannpyttene islagte etter en natt med minusgrader. Nå skjer dette sjeldnere, og frosten kommer som regel ikke før i andre halvdel av september.

Og hva med nedbøren? Mye tyder på at det var tørrere før. I dag opereres det med 98 mm nedbør i juni, 109 mm i juli og 103 mm i august. For rundt 80 år siden var de samme tallene 49 mm i juni, 66 mm i juli og 68 mm i august.

I september og oktober kommer det også mer regn enn før i tiden. Nå kommer det gjennomsnittlig 70 mm i september og 63 mm i oktober, mot henholdsvis 46 mm i september og 37 mm i oktober for 70–80 år siden.

Oppsummert viser denne lille undersøkelsen to ting: Sommeren har blitt lengre, og det kommer mer regn enn tidligere.

Vinden har jeg ikke tatt for meg her, men godt voksne folk påstår at det blåser mer enn før. Det kan godt hende at det ikke bare blåser på toppene lenger, men det får vi komme tilbake til!

Kilder:
1. Rørosboka, bind 1
2. Climate Data
3. Yr.no

 

 

Powered by Labrador CMS