Beredskapen stopper ikke ved grensa

Med Sverige som NATO-medlem og en endret sikkerhetssituasjon, må Trøndelag fylkeskommune våkne: fylkesveg 31 og fylkesveg 30 er ikke bare lokale hverdagsveier – de er kritisk infrastruktur for nasjonal beredskap. Før valget i fjor ble flere fylkespolitikere utfordret av oss på grensevegenes betydning for nasjonal beredskap. Etter valget har det vært smertelig stille, og pengene har uteblitt. Unnskyldninga er at det er verre andre steder i Trøndelag. 

De andre stedene i Trøndelag, grenser ikke umiddelbart til vår aller nærmeste NATO-allierte. 

Med Sveriges inntreden i NATO har Norges rolle som alliert mottaks- og transittland endret seg dramatisk. På Europaveg 14 fra Stjørdal til Storlien ser vi resultatet: Der har det i større grad blitt satset, og holdes et trykk fordi korridoren defineres som strategisk viktig.

Men rikets sikkerhet og sivil beredskap kan ikke hvile på én enkelt trase alene.

Her i vår ende av fylket er virkeligheten en helt annen. Tilstanden på fylkesveg 31 – Brekkvegen mot riksgrensa og Funäsdalen – har lenge vært en kilde til dyp frustrasjon. Telehiv, dype spordannelser og en vegbane som kneler under vekta av moderne tungtransport, vitner om et etterslep fylket knapt later til å ville ta inn over seg. Fv. 31 er den raskeste og mest direkte øst – vest-aksen for vår region inn mot Midt-Sverige. Hva er planen om E14 stenges av uhell eller ekstremvær?

Det samme gjelder fylkesveg 30. Dalføret gjennom Holtålen og Røros er bindeleddet mellom Østerdalen og Trøndelag, men preges av rasfare og smale partier. Ekstra paradoksalt blir det når vi husker hva som ligger i Holtålen: Heimevernets treningssenter i Haltdalen. Her øver og utdannes en stor del av den regionale beredskapen. Når materiell og mannskaper skal forflyttes, skjer det langs en fylkesveg som tidvis knapt tåler ordinær rutebusstrafikk.

Totalforsvarskonseptet forutsetter at sivil infrastruktur fungerer når det gjelder. Fylkeskommunen kan ikke lenger gjemme seg bak trange rammer og la alt fokus havne rundt Værnes-aksen. Fylkespolitikerne må kreve nasjonale beredskapsmidler for å ruste opp sekundæraksene mot Sverige.

Beredskap er ferskvare, og den tåler dårlig telehiv og handlingslammelse.