Reagerer på brannsjefens uttalelser:
Kan ikke bety annet enn at bygget er blitt godkjent uten at det foreligger en ROS-analyse
Teknisk tegning av batteribygget i Stamphusveien
Kjellmark AS
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Arbeidets Rett har intervjuet brannsjefen i Røros kommune om batteriet. En av brannsjefens viktige oppgaver er nettopp å gjøre risikovurderinger for kommunen og innbyggerne. Spørsmålet er da om det er lurt å sitte på flere sider av bordet? Brannsjefen er kommunalt ansatt. Røros kommune, som eier 67 prosent av aksjene i Ren Røros og beredskapssenteret, hvor brannvesenet holder til, er første og så langt eneste kunde på nødstrøm fra batteriet.
Ingen risikoanalyse
I noe som skal forstille en form for en etterbestilt ROS-analyse, laget av Norconsult på Os, mener nå tiltakshaver og brannsjefen at det ikke er noen fare for brann eller eksplosjon i batteribygget. For det første er det ingen ROS-analyse, ikke et sammendrag av en ROS analyse heller, men en vilkårlig framstilling av diverse forskrifter og krav.
Hvorfor offentliggjøres ikke den opprinnelige ROS-analysen? Om den finnes? Hvorfor bruker tiltakshaver penger på Norconsult, når de ifølge tidligere påstander fra Ren Røros allerede har laget en ROS-analyse? Hvordan kan Røros kommune ha godkjent et batterianlegg, uten at det foreligger en risikoanalyse? Det er jo et krav fra DSB.
Hvem snakker sant?
Brannsjefen uttaler 16. september at han ikke er veldig bekymret, basert på en to siders rapport fra Norconsult. I Intervjuet i Retten uttaler brannsjefen at brannvesenet ble koblet på tidlig i prosjektfasen. Batteribygget ble godkjent av Røros kommune den 30. april etter at søknaden ble levert dagen før.
Den 12.5 sier Kim Nilsen leder for brannforebyggende avdelingen følgende til Fjell-Ljom.
«Dialogen startet i april, men brannvesenet sier de foreløpig ikke har sett det konkrete brannkonseptet for bygget.»
Det kan ikke bety annet enn at bygget er blitt godkjent uten at det foreligger en ROS-analyse. I henhold til DSB stilles det strenge krav til en ROS-analyse, og den kan ikke være generell, slik Norconsults etterbestilte forsøk er.
134 branner i BESS batterier
Brannsjefen går langt i å påstå at batterianlegget ikke kan brenne og eksplodere. Da underslår han det faktum at i perioden fra 2022 til 2025 er det registrert 101 branner i store batterianlegg. I tillegg er det i samme periode 33 branner i BESS batterier, som kineserne nekter å gi opplysninger om. Batteriet som kommer til Røros, er kinesisk. 134 store industribatterier har altså vært utsatt for brann og noen har eksplodert, med tap av menneskeliv til følge. Da er det usedvanlig dristig å påstå at batteriet ikke kan brenne.
Norske DNV (Det Norske Veritas) er verdensledende på risikoanalyser. DNV i motsetning til Norconsult på Os, har erfaring i verdensklasses. De uttaler: «Over the life of a (industrial) BESS at least one failure will occur. It is unrealistic to eliminate all chance of failure».
Hvordan kan Norconsult påstå at sannsynligheten for termisk rusing er svært lav, når det har vært årsak til en rekke branner i samme type batteri som kommer til Røros?
Batteribrannen i Drammen
Brannmesteren omtaler batteribrannen i Drammen. Her burde han virkelig ha tilegnet seg bedre kunnskaper. Batteriet som brant i Drammen var av typen Litium-titanoksid, som regnes som betydelig sikrere enn litium-jernfosfat (LFP) som kommer til Røros.
LTO tåler overoppheting betydelig bedre enn LTP-batterier, før det oppstår en ukontrollerbar kjemisk reaksjon. Tross dette ble det en storbrann i Drammen. Brannsjefen omtaler brannen i Drammen, som om den skjedde for flere år siden, men datoen var 10 oktober 2025, for mindre enn år siden.
LFP-batteriet som kommer til Røros, bør aldri lades under frysepunktet uten oppvarming, da dette dramatisk øker faren for dendrittdannelse og kortslutning. Røros har valgt et batteri som ikke tåler frost. LTO derimot kan trygt lades i temperaturer ned mot -40 uten denne risikoen. LTO batterier har også høyere motstandskraft mot ytre skader.
Batterianlegget ved Drammen sykehus besto av to battericeller à 1.5 MW. Batteriene sto inne i et eget hus, i hver sin stålcontainer. Brannen ble hindret fra å spre seg ved at containeren som brant, ble dratt ut og nedkjølt i over 10 timer. På Røros er det ikke snakk om å ha battericellene i egne stålcontainere, noe som i seg selv vil øke risikoen om en battericelle skulle begynne å brenne. Byggetegningene viser at det kun er brannskille mot trafoen, som er i samme bygg.
Hvorfor ikke Rørosmeieriet?
Selv batterier som skal være vesentlig sikrere enn det som kommer til Røros, kan altså begynne å brenne. Konklusjonen fra brannmesteren på Røros synes derfor å være dristig. Batteriet i Drammen hadde de samme systemer for branndeteksjon, strømutkobling og slokkemekanismer, som man skal ha på Røros. Men resultatet var en brann som ikke lot seg slokke. Brannmesteren viser til batteriet på Intility Arena i Oslo. Til opplysning er dette batteriet på 1 MW og med en beskjeden effekt. Batteriet på Røros er fem ganger kraftigere med 5 MW og kraftige 12200 kWh.
Ellers er det en gåte at brannsjefen på Røros ikke bruker batteriet til Rørosmeieriet som eksempel, for de har vel også godkjent det i forhold til kravet om risikovurdering? Batteriet til meieriet er på 1 MW. Vi vil om kort tid ha totalt 6 MW med batteri lokalisert like ved bebyggelse og skole. Er det uten noen form for risikovurdering er det en skandale?
Feil beliggenhet
Hva skjer dersom det oppstår brann eller feil i anlegget? Da blir brannen varslet raskt og slokkes, svarer Ren Røros og brannmesteren i kor. Selvsagt vil det være brannvarslere, og slokkeanlegg. Problemet er at det er svært vanskelig å slokke brann i et slik batteri. Nettopp derfor har vi hatt 134 branner siden 2022. Å slå av strømmen hjelper lite hvis et LFP batteri først tar fyr. Da utvikles energien inne i batteriet – det som på fagspråket kalles termisk rusing. Men selvsagt jo flere sikkerhetsmekanismer jo bedre. Så kan vi være enige i at risikoen er liten for en brann og en eksplosjon, men dessverre vil den være til stede, og det er da beliggenheten burde vært vurdert. Stamphusveien er en uheldig lokasjon, i et risikoperspektiv.
Jeg reagerer kraftig på forsøkene på hemmelighold og bagatellisering. Batteriet er et fint tilskudd, men plasseringen og prosessen har vært uheldig og lite tillitsskapende. At vi på Røros er først ute med en ny teknologi, som så langt ikke er regulert enda, burde heller ha manet oss til forsiktighet, fremfor det motsatte.
