Utover, oppover og nordover!
Nils Kristen Sandtrøen, landbruks- og matminister (Ap).
Privat
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Norge er med Støreregjeringen inne i den tydeligste satsingen på norsk jordbruk siden 1970-tallet. Arbeiderpartiet jobber for matproduksjon i hele Norge. Derfor styrker vi også mulighetene for investeringer i alle deler av landet.
Politikken vi har formet sammen med jordbruket gjennom de to siste jordbruksoppgjørene er konkret, kreativ og kraftfull. Vi begynner å se resultater i praksis. Disse vil forsterkes ytterligere i takt med at den nyeste avtalen slår inn for fullt fra 2027.
Her følger tre eksempler på hvordan mulighetene for norsk matproduksjon styrkes i distriktene, i fjellområdene og i Nord-Norge: utover, oppover og nordover.
1. Mer norsk frukt, grønt og poteter – også i distriktene
I fjor ble det satt ny rekord i produksjon og salg av norske epler. I den nye jordbruksavtalen styrker vi økonomien videre for frukt- og grøntproduksjonen i hele landet. De største økningene i tilskudd kommer i distriktssonene.
Økonomien i potetproduksjon i distriktsområdene i Norge for også et ekstra løft. Dette vil bidra til økt norsk produksjon og bedre utnyttelse av lokale ressurser.
2. Fjellandbruk for selvforsyning og matkultur
Selv om bare fem prosent av befolkningen bor i fjellområdene, står disse områdene for om lag 20 prosent av matproduksjonen fra norsk jordbruk. Derfor er fjellandbruket en viktig del av Norges helhetlige matsikkerhet.
På de mest fruktbare, lettdrevne og lavereliggende arealene, som på deler av Østlandet, kan vi produsere mer mathvete og grønnsaker. Denne måten å bruke Norges begrensede jordbruksarealer på kalles kanaliseringspolitikken. Den ble utviklet etter andre verdenskrig for å styrke norsk selvforsyning og er fortsatt et viktig grunnlag for et sterkt landbruk i hele landet.
For i fjellområdene har vi verdifulle gras- og beiteressurser som kan brukes til produksjon av melk og kjøtt. Blant annet har vi forsterket beitetilskuddene betydelig og revitalisert politikken for seterkulturen i Norge med nytt investeringstilskudd for melkesetre.
3. Økt matproduksjon i Nord-Norge for totalberedskapen
Robust vann- og matforsyning er en viktig del av den samlede beredskapen i NATO-landene. Matproduksjonen i Nord-Norge er derfor viktig både for befolkningen, for levende lokalsamfunn og for Forsvaret.
Arbeiderpartiregjeringen har sammen med jordbruket blant annet utviklet en ny rekrutteringskvote for melkeproduksjon i Troms og Finnmark. Nye produsenter får nå bedre muligheter til å etablere seg i næringen. Det styrker både matproduksjonen og grunnlaget for næringsmiddelindustrien lengst nord.
En politikk for hele landet
Dette er tre konkrete eksempler på hvordan norsk jordbruk nå utvikles. Felles for dem er at politikken er målrettet og konkret. Denne fornyingen vil gi investeringer som bidrar til aktivitet og bosetting i lokalsamfunn i mange år framover.
Den norske modellen for jordbruket gjør det mulig å ta hele landet i bruk. Nettopp den muligheten har vi grepet for å styrke norsk matproduksjon både utover, oppover og nordover.
