Natur og stillhet forsvinner med lokalt selvstyre

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Snart vil Stortinget banke gjennom en ny motorferdselslov. Snøskuterentusiaster og lokalpolitikere som ønsker mer «fleksibilitet», kan juble. For naturen, dyrelivet og alle som setter naturverdiene høyt vil den nye loven forsterke sorgen over tapet av eksistensielt livsgrunnlag.

Ap og Frp har inngått forlovelse! Slik sikrer Ap flertall for det nye lovforslaget. Under dekke av å «forenkle byråkratiet» og styrke det lokale selvstyret, har politikerne åpnet døra for en motorisert bit-for-bit-nedbygging av det kjæreste vi har: stillheten og naturen. Den nye loven freder eksisterende snøskuterløyper i plansystemet. Tusenvis av kilometer med løyper tegnes inn i de ulike kommunekartene uten krav til nye konsekvensutredninger eller oppdaterte miljøvurderinger. 

Loven fra 1977

Motorferdselsloven fra 1977 bygde på en grunnleggende forståelse av ivaretakelsen av norsk natur. Motorferdsel i utmark var forbudt, med unntak av tvingende nødvendige samfunns- eller næringsbehov for transport. Med den nye loven forvitrer dette prinsippet helt. Ved å flytte makt og reguleringsmyndighet over til kommunene, forvandles vernet av naturen til en lokalpolitisk salgsvare. Naturens mangfold taper mot kortsiktig lokal optimisme, reiselivsinteresser og press fra aggressive interessegrupper.

– Det blir ikke «vill vest bananas»

Endringene i 2015

Det første angrepet på den gamle motorferdselsloven kom i 2015 og førte til en sterk liberalisering. Kommunene fikk økt selvbestemmelsesrett, og resultatet ble en stor økning i antallet snøskutere og ATV-er, og mer enn 10 000 km med snøskuterleder er etablert. Det er Norge fem til seks ganger på langs!

Arealdisponeringer

Trafikken langs en snøskuterled påvirker tilliggende områder med forurensning og støy, og skaper hinder i andre skapningers leveområder. Undersøkelser viser at influensområdet kan være opp til en km til begge sider av en slik trafikkåre (NINA). For eksempel har Engerdal kommune opprettet 250 km med løyper. Dette påvirker 25 % av kommunens areal om vinteren. Kommunenes arealdisponeringer i motorferdselssaker er både dramatiske og historiske.

Demokratisk underskudd

Den nye loven er grunnleggende udemokratisk ved at den er eksklusivt innrettet mot en begrenset minoritet: Kun 1,7 % av befolkninga eier snøskuter. Deres krav blir gjennomgående tilgodesett i den nye loven. Til sammenlikning har Norsk Friluftsliv over en million medlemmer og nær 5000 lag og foreninger. 70 % av nordmenn mener motorferdsel i utmark bør være strengt regulert. Deres interesser er ikke ivaretatt. Tre av fire snøskuterløyper er lagt i det som er definert som svært viktige områder for friluftsliv. Dette viser et tydelig demokratisk underskudd.

Presset på naturen

Presset på naturen vil øke med den nye motorferdselsloven. Utvidelse av sesonger, økt hyttekjøring og flere rasteplasser utenfor ledene er å invadere dyrenes siste fristeder.

Norge har vedtatt internasjonale forpliktelser for å stanse naturtapet. Vi har områder med unik naturarv og rødlistede arter som krever strengt og helhetlig vern. Naturen kjenner ingen kommunegrenser. En villrein, en jerv eller en sårbar fugleart bryr seg fint lite om hvor kommunegrensene går på kartet. Når Statsforvalterens mulighet til å gripe inn ved lovbrudd svekkes i den nye loven, overlates det nasjonale ansvaret for sårbart artsmangfold til lokalpolitikere, som ofte mangler både faglig kompetanse og den nødvendige distanse til sakene.

Norsk natur taper igjen – på Stortinget

Kampen for natur og stillhet må nå tas i hver enkelt kommunestyresal. Men det krever mot å takke nei til nye motorveger i utmarka, og det krever ryggrad å verne områder som er velsignet fri for motorisert ferdsel. Vi skylder framtidige generasjoner å ta vare på intakt natur – vårt livsgrunnlag.