Hersketeknikk og maktmisbruk fra ordfører
Per Morten Hoff ber ordfører Sadmira Buljubasic (Ap) dokumentere anklagene om at han har spredd hets.
Iver Waldahl Lillegjære.
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Ordfører beskyldte meg under generalforsamlingen til Ren Røros for å spre hets. Hun sa helt konkret at jeg de siste 10 dagene hadde spredd hets mot enkeltpersoner. Det er en alvorlig påstand, som jeg ber at ordfører dokumenterer.
I perioden før generalforsamlingen har jeg skrevet flere innlegg om Ren Røros som gjelder manglende anbud, at styreleder skylder på andre, og at opplysninger om brann- og eksplosjonsfare holdes tilbake. Svært relevante spørsmål for de som eier aksjer i Ren Røros, eller for naboer som kan bli berørt av en eventuell batterieksplosjon.
Forskjell på hets og kritiske spørsmål
Å stille kritiske spørsmål, har ingen ting med hets å gjøre. Jeg har for god ordens skyld gått igjennom alle innleggene de siste ukene. Det finnes ikke snev av hets i hverken innleggene, eller i kommentarfeltene, slik ordfører hevder. I et intervju i Retten påstår endog ordfører at ansatte i Ren Røros har blitt hetset. Jeg har forsøkt å stille opp for de ansatte.
Ordfører bidrar til fryktkultur
Om ordfører skulle få telefoner og meldinger hvor personer skjeller henne ut, så er det beklagelig. Men det kler en ordfører svært dårlig å gjøre seg selv til offer, eller å forsøke å begrense ytringsfriheten.
Når man drar hetskortet, så forsøker man samtidig å legge bånd på diskusjonen. Så må ordfører være klar over at jeg på generalforsamlingen, sier min mening som aksjonær i selskapet. Min rett til det, er nedfelt i aksjeloven.
Å bli møtt med at jeg bidrar til hets, er i den sammenheng en uakseptabel hersketeknikk. Jeg er faktisk redd for at det kan bidra til økt fryktkultur for å bidra i det offentlige ordskiftet.
Skylder på andre
Jeg har i flere sammenhenger pekt på at styreleder har det overordnede ansvar og ikke kan skylde på andre. Det er som i politikken, den som leder et departement har til enhver tid ansvaret, selv om forgjengere har begått feilen. Styret i et aksjeselskap har i henhold til aksjeloven tre plikter. Forvaltningsplikt, kontrollplikt og tilsynsplikt. Da kan man ikke skylde på andre når man selv sitter med ansvaret. Styreleder åpnet til og med generalforsamlingen med å skylde på andre. Feilen lå hos forgjengerne. Uhørt.
Ordfører forsøker seg på samme taktikk. Når hun ikke svarer på min mail av 15.4. med noen velmente råd, så er det jeg som burde purret, ifølge henne. Å være ordfører er en betalt fulltidsjobb. Hun har et helt sekretariat i ryggen. Ordfører har heller ikke svart verneombud, eller de fagorganiserte, som også har henvendt seg. Man skulle tro at det var interesse for å få saken best mulig opplyst?
Ordfører har basert seg på ensidig informasjon fra ledelsen i Ren Røros. Hun brukte i et intervju selv ordene at man ikke kunne forholde seg til; «rykter og halvsannheter,» men hun oppsøker ikke informasjon som kan bekrefte eller avkrefte rykter. Det er vanskelig å skjønne at en Arbeiderpartiordfører ikke vil ha informasjon fra de fagorganiserte. Selve grunnfjellet i arbeiderbevegelsen.
Ligner på utpressing
Penger trumfer alt. Lutfattige Røros kommune er desperat etter penger. Da brukes det rå makt. Etikk, arbeidsfolk og det beste for selskapet settes til side. I fjor krevde daværende ordfører et ekstraordinært utbytte på 50 millioner kroner. Fikk ikke kommunen det, framstod det som styret ville bli kastet. Etter forhandlinger ble det gitt et ekstraordinært utbytte på 30 millioner i ekstraordinær generalforsamling.
Samme modell er brukt i år. Ikke før var resultatet av styrevalget på generalforsamlingen klart, før styreleder slapp nyheten om at det blir en ekstraordinær generalforsamling i løpet av syv dager. Kommunen vil ha mer penger.
I fjor lovet styreleder at praksisen med to påfølgende generalforsamlinger med utbytte på agendaen, ikke skulle skje igjen. Men så skjer det på nytt. Med en metaforisk «pistol» i ryggen har Wik to valg. Pengene eller «livet» som styreleder. Er det til beste for Ren Røros eller for Røros kommune?
Maktmisbruk
Aksjeloven har et eksplisitt forbud mot maktmisbruk i § 6-28. Styret skal ivareta fellesskapets interesser. De kan ikke favorisere en stor aksjonær gjennom gunstige avtaler hvis det skader selskapets økonomi eller går utover minoritetsaksjonærene. Selv om majoriteten i utgangspunktet bestemmer på generalforsamlingen, setter loven en absolutt grense.
Å ta ut mer utbytte enn overskuddet i selskapet, kan være en slik grense. Trusselen om å kaste styret om man ikke får det man ønsker i utbytte. Det siste ligner på noe vi sier ikke finnes i Norge – offentlig korrupsjon.
