– Ingen går i tog for helheten

Kommunedirektør Kjersti Forbord Jensås mener konsesjons- og fradelingssaker er blant de mest krevende sakene kommunen behandler. Samtidig forsvarer hun at kommunen må tenke lenger enn den enkelte søknaden.

– Ingen går i tog for helheten.

Det sier kommunedirektør i Røros, Kjersti Forbord Jensås til lokalavisa.

Mange av sakene i Fjell-Ljoms serie om konsesjons- og firedelingssaker handler om enkeltmennesker som vil bygge, flytte hjem, dele fra eiendom eller utvikle småbruk. Men for kommunen handler de samme sakene også om noe mer.

– Det er den vi sitter med til daglig. Vi skal tenke langsiktig og helhetlig, på natur, miljø, landbruk og framtidige generasjoner, sier Jensås.

Havner i skvis

Hun beskriver jord- og konsesjonssaker som noe av det mest krevende lovverket kommunen jobber med.

– Dette er tunge saker. Jord- og konsesjonssaker er noe av det mest krevende lovverket vi jobber med, sier hun. 

– Vi skal gjøre helhetlige samfunnsvurderinger, og det er ikke alltid forenlig med det partene har søkt om.

Kommunedirektørene i Røros og Os, Kjersti Forbord Jensås og Marit Gilleberg, beskriver begge en type saker der kommunen ofte havner i skvis.

På den ene siden står enkeltpersoner med konkrete ønsker. På den andre siden står lovverk, jordvern og likebehandling.

– Vi skal tenke helhetlig og vurdere mange ulike interesser. Det betyr at det er noen som blir misfornøyde med oss, men jobben vår er ikke å gjøre alle fornøyde. Jobben vår er å utrede sakene skikkelig, sier Gilleberg.

Oppfattes som «drittsekk»

Gilleberg setter det enda mer på spissen når hun beskriver hvordan administrasjonen ofte kan bli oppfattet i lokalsamfunnet.

– Det er jo en generell utfordring i samfunnet i dag at folk skal få det som de vil, og at det skal heies fram. Administrasjonen oppfattes ofte som vanskelig på grunn av alle vurderingene, litt «drittsekk», satt på spissen. Vi skal sikre likebehandling, tenke langsiktig, ivareta framtidige generasjoner og ivareta rettssikkerheten. Men hvem prater om det? Media heier ofte fram enkeltindivider som skal få det de vil, mens kommunen sitter igjen med ansvaret for helheten.

Ett sentralt spørsmål er hvor grensa går mellom administrasjonens vurderinger og politikernes skjønn. Kommunedirektørene understreker at politikerne har et handlingsrom.

– Ja, det finnes et politisk skjønnsrom. Vår jobb er å gjøre politikerne gode. Hvis politikerne mener noe annet enn administrasjonen, må vi hjelpe dem med å begrunne det. Vi har en veiledningsplikt overfor politikerne, sier Jensås.

Slike vedtak kan imidlertid bli stående, eller bli omgjort av Statsforvalteren.

– Noen ganger går dette gjennom hos Statsforvalteren om det er en sak som skal endelig behandles der, eller vi kan få den i retur fordi lovverket ikke gir rom for det ønskede vedtaket, sier Jensås.

Marit Gilleberg sier administrasjonen legger stor vekt på landbrukets interesser, men at politikerne i Os av og til har vektlagt bosetting tyngre.

– Rasjonell landbruksdrift veier tungt. Samtidig har jeg sett saker i Os der politikerne har vektlagt bosettingshensynet. Det kan de gjøre, men da må det begrunnes, sier Gilleberg.

– Politikerne skal kunne gjøre politiske valg, men dersom de vektlegger bosetting foran for eksempel rasjonell landbruksdrift, må de forklare hvorfor. Det er et samspill, og vi har ulike roller.

Vil ikke ha lappverk

I Os har kommunen hatt en retningslinje om at deling av jord skal skje som full bruksrasjonalisering.

–  Røros har landbruksplan som de skal følge. Det skal ikke bli et lappverk der man deler fra en skogteig her og et tun der. Man skal ikke splitte opp eiendom stykkevis og delt. Det har vært et viktig prinsipp, sier Gilleberg.

Samtidig betyr ikke det at bosetting aldri kan vektlegges, så lenge det vurderes innenfor den helheten.

– Min oppfatning etter mange år er at de tverrpolitisk i formannskapet er grunnleggende opptatt av bosettingshensynet når de behandler landbrukssaker der dette er relevant. Det harmonerer også med landbruksplanen, sier Jensås.

Når dyrka mark er involvert, må kommunene likevel være strenge.

– Vi forholder oss strengt til dyrka mark. Dyrka mark er på en måte hellig. Samtidig kan politikerne i enkelte saker vektlegge bosettingshensynet tyngre. Da må det begrunnes, sier Gilleberg.

Saker er sjeldent like

I lokalsamfunn blir saker ofte sammenliknet. Hvorfor fikk naboen ja, mens andre fikk nei? Jensås advarer mot å trekke for raske konklusjoner.

– Ofte sies det at saker er helt like, men når man går inn i dem, er de ikke det, sier hun. 

– Hver sak er unik, og ulike hensyn kan veie forskjellig. Det kan handle om arrondering, veg, jord, utmark, rettigheter, beiteretter, jaktrettigheter og hvordan eiendommen faktisk kan drives framover. Blant folk kan det høres ut som to saker er like. Men når vi går ned i detaljene, er de ofte ulike.

Dette gjelder også i klagesaker. Skal politikerne endre mening, må det ligge nye fakta på bordet.

– Det er klagesaker. Når noen har fått et vedtak og klager, skal vi som forvaltning vurdere om det har kommet nye momenter som gjør at vedtaket bør endres. Har det kommet nye momenter, kan vi behandle saken på nytt. Har det ikke kommet nye momenter, går saken videre til Statsforvalteren. Det er viktig at politikerne ikke bare endrer mening i en klagesak. Det må være nye momenter som begrunner en endring.

Jensås viser til en konkret klagesak på Røros, der hun opplevde at Statsforvalterens vurdering endret seg undervegs.

– I den aktuelle saken viste Statsforvalteren i mars 2025 til at det beste vernet av eiendommens arealressurser oppnås når eiendommen beholdes udelt, eventuelt at det søkes om full bruksrasjonalisering. Når vurderinga senere blir en annen, oppleves det som en helomvending, sier Jensås.

Må tåle at det tar tid

Både Jensås og Gilleberg mener grundig utredning er helt avgjørende, selv om det tar tid.

– Resultatet kan bli bedre til slutt når man bruker tid og ser på flere alternativer. Man må ha respekt for de ulike rollene, og for at politikerne kan be administrasjonen utrede mer, sier Jensås. 

– Utredningsplikten er viktig. Det er også viktig at sakene får ta tid, og at vi har diskusjoner. Delegering er grunnleggende: Et vedtak er et vedtak, enten det er administrativt eller politisk.

Mot slutten løfter Jensås blikket utover enkeltsakene. Debatten om jord, bosetting og småbruk handler til syvende og sist om hvordan Norge skal se ut i framtida.

– Hvordan skal Norge se ut med tanke på beredskap? I dag tenker vi mye full bruksrasjonalisering. Samtidig kan man spørre om vi bare skal satse på større bruk, eller om vi også skal legge til rette for bosetting på små bruk, sier Jensås. 

– Det handler om hvordan vi vil ha samfunnet. I et beredskapsperspektiv må man kanskje tenke nytt om bosetting og matproduksjon.

– Det hjelper ikke å verne jord hvis ingen bor her

Refser rigide krav på Røros: – Vi burde jo klappe når ungene kommer tilbake

Krever mer lokalt skjønn: – Kommentarene fra Statsforvalteren kan kanskje være en realitetsorientering