– Busch vil ha gruveboring, men overser den virkelige risikoen
Per Arne Gjelsvik (V) mener lokalpolitikerne og stortingsrepresentant Isak Busch (Ap) overser den økonomiske og nasjonale risikoen ved å gi boreoppdraget til et selskap med hemmelige eiere på Guernsey, uten anbudsrunde.
Arkiv/Iver Waldahl Lillegjære.
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
«Vi kan ikke leve av fjellbjørk alene»
uttaler stortingsrepresentant Isak Busch til Fjell Ljom 130526. Han har rett i at et variert kosthold er å foretrekke. Her på fjellet lever vi godt med en allsidig industri, et reiseliv som verdsetter vår historie og natur samt jordbruk og reindrift. Vi har knapt arbeidsledighet.
Men jeg er enig med Busch i at vi trenger flere arbeidsplasser og tilflytning for å videreutvikle samfunnet vårt og det må vi legge til rette for. Det er også riktig at verneplanen for Forelhogna åpner for mulig prøveboring etter metaller i Hessjøfeltet, men det er ikke et pålegg om at dette må gjøres.
Busch kritiserer at Nasjonalparkstyret nylig vedtok å si nei til prøveboring for Capella minerals i Hessjøfeltet. Avslaget blir anket, og med det er prosessen uansett utsatt i minst et år.
Norge trenger mineraler, men leting må fortas av anerkjente og trygge aktører. Få områder er så vanskelig tilgjengelig som her. I dette tilfellet er omfattende og naturskadelig transport inn og ut av letefeltet hovedbegrunnelsen for Nasjonalparkstyrets avslag.
«Mandatet til nasjonalparkstyrene er å forvalte verneområder lokalt i samsvar med naturmangfoldloven og områdets egne verneforskrifter. De skal sikre at nasjonalparkene og de store verneområdene bevares, og at samspillet i naturen ikke forstyrres, samtidig som de legger til rette for bærekraftig bruk og friluftsliv»
Nasjonalparkstyret opererer derfor i tråd med sitt mandat.
Etter 2023 er forståelsen av naturmangfold økt vesentlig og det samme har hensynet til villreinen. Norge har forpliktet seg internasjonalt til å ta vare på villreinen og begrense i størst mulig grad skadelig påvirkning av reinens levevilkår.
Direktoratat for mineralforvaltning har opprettet og solgt en rekke letelinser de siste åra, spesielt i våre områder. Dagens Næringsliv har nylig beskrevet hvordan minerallisenser kjøpes og selges til oppblåste verdier i stor skala av internasjonale aktører. Virksomheten styres fra blant annet Sveits og Jomfruøyene. En rekke lisenser er i økende grad eid av kinesiske selskaper.
Hessjøgruva AS er et selskap heleid av Holtålen kommune. Selskapet har i flere år hatt et samarbeid med Capella AS. Oppdraget med leteboring i nasjonalparken er gitt Capella uten anbudsutlysning. Er det greit? Jeg tror anbudsutlysing ville utløse bredere interesse og tiltrekke seg selskaper med andre økonomiske forutsetninger og større trygghet. I en slik utlysning kunne det også settes en rekke krav om å ta vare på sikkerhet og natur. Capella har innbetalt en liten sum som sikkerhetsgaranti. Jeg mener likevel at Capella utgjør en vesentlig sikkerhetsrisiko i nasjonalparken på grunn av elendig økonomi og uoversiktlig eiersituasjon.
Fakta:
Capella Norge er et 100% norsk selskap. Aksjekapitalen er på kun kr 30.000 og egenkapitalen var i 2024 negativ med kroner 15,7 mill. Capellas morselskap, Ndr. Guernsey LTD., eier samtlige aksjer i Capella Norge. Morselskapet har hemmelige eiere og opererer i et «skatteparadis» med begrenset kontroll og innsikt. Full oversikt over eierne i selskapet og selskapets økonomiske status, må etter mitt syn offentliggjøres før evtentuell tillatelse til boring blir gitt. Særlig viktig er det å unngå at nasjonal sikkerhet settes på prøve. Kinesisk eller russiske eierskap må være utelukket. Det er det ikke i dag.
Vår stortingsrepresentant bør også bry seg om disse problemstillingene.
PA Gjelsvik, Røros Venstre
