Ren Røros og Røros kommune – til noen skiller dem ad?
Ren Røros
Iver Waldahl Lillegjære
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Hva er det egentlig som foregår mellom Ren Røros og kommunen?
Vi har lest og hørt om alvorlige varslingssaker fra ansatte i everket som ikke tør å stå fram fordi de mener seg utsatt for trusler, og om mer eller mindre påtvungne og hemmelige sluttpakker og tvangsoppsigelser. Vi har og lest om den betente batterisaken som sprer usikkerhet og tvil i store deler av befolkningen.
Man plasserer rett og slett ikke et slikt enormt batteri så å si på trappa til folk.
Man forventer at kommunen som største eier, og faktisk som ansvarlig kommune, tar tak i slike saker og sørger for å få fakta fram i lyset. Men de gjør jo ikke det. Tvert imot jobber de tilsynelatende aktivt for å bagatellisere det hele, og man får inntrykk av at varslingssakene egentlig bare er tøv, at styre og ledelse i Ren Røros aldri har gjort noe galt, og til og med, har vi faktisk sett, at det er varslerne det er noe galt med – at de skal være ute etter å sverte bedriften.
Kritikk som retter seg mot eventuell risiko ved batteriet på 5 MW og angivelig Norges største av sitt slag, blir bagatellisert og nærmest pulverisert. Til tross for påstått dokumenterte alvorlige faremomenter. Argumenter trenger ikke gjennom. Kommunen «frikjenner» Ren Røros på alle punkter. Men det som legges fram som «bevis» er påstander og tomme ord uten snev av hverken oppfølging eller etterrettelighet.
Etter påtrykk har selskapet likevel måttet gå med på en uavhengig intern gransking av disse forholdene. Men også her snor de seg unna ved både å prøve å endre mandatet for granskingen til delvis feil områder, og å gjøre den mindre uavhengig ved å få en hånd på rattet.
Man undres virkelig på hvordan politikere og kommunens ledelse så lettvint lar seg forføre i denne saken. De er da – sannelig min hatt – restriktive mer enn nok i andre sammenhenger.
Vi kan nok gå ut fra at det ikke blir ro om denne saken før alle fakta kommer på bordet og den uavhengige granskningen faktisk blir uavhengig.
Så selv om kommunen og everket i fellesskap lykkes i å legge lokk på saken, vil det fremdeles ulme under lokket. Og den vonde lukta vil fortsatt sitte i.
