– Møt meg der om 20 minutter
– Det gjelder det som skjer i Ren Røros
I mørket fortelles en historie om:
Frykt
Varsler
I dagene som følger, kommer tipsene tett
Mange stiller det samme spørsmålet
– Hvorfor skriver ikke lokalavisa om det som skjer i Ren Røros?
Dette var starten på det som så langt har blitt en omfattende artikkelserie
Mange kilder og tipsere har bidratt
Dette er historien om hemmelige møter på øde steder
Frykten for represalier
Ansatte som er redde for å miste alt
Kildene som ikke våger å stå frem
De har alle én ting til felles
– Jeg er livredd for å bli avslørt
Publisert
Sist oppdatert
En torsdagskveld i mars mottar jeg en telefon fra et ukjent nummer. Uten særlig innledning blir jeg spurt om jeg kan møte opp på et øde og forlatt sted på Røros om tjue minutter.
– Det gjelder det som skjer i Ren Røros, er den knappe beskjeden.
Det er liten tid å miste. På møtestedet står en bil med motoren i gang og lysene tent.
I mørket får jeg høre starten på det som skal bli en historie om uro, frykt, varsler og nøkkelpersoner som skal ha blitt presset ut fra hjørnesteinsbedriften.
De neste dagene strømmer det på med meldinger, e-poster og telefoner. Noen kommer med konkrete tips. Andre undrer seg og er kritiske til det de mener er manglende dekning av lokalavisa.
De stiller det samme spørsmålet:
«Hvorfor skriver ikke lokalavisa om det som skjer i Ren Røros?»
Millionkjøp og varsler
Slik var startskuddet for det som har blitt en omfattende artikkelserie. Sakene har handlet om uro i organisasjonen, varsler mot interim konsernsjef, Lars Hofstads fratreden som nettsjef, og et batterikjøp til 60 millioner kroner gjennomført uten anbud.
Det siste er et valg som kan koste skattebetalerne i Røros opptil ni millioner kroner.
Men dette har du ikke fra meg! Husk kildevernet!!!
Mange ulike tipsere og kilder har bidratt til at Fjell-Ljom har kunnet jobbe med disse sakene. De har imidlertid én ting til felles: Ingen av dem ønsker å stå fram med navn og bilde.
Noen er redde for å miste jobben, andre frykter represalier eller reaksjoner i lokalsamfunnet.
Noen har til og med advart om at tips kan være utlagt «agn», falsk informasjon ment for å avsløre hvem som snakker med pressen.
Derfor handler denne artikkelen om frykt.
– Hva har jeg å tape?
En av kildene beskriver situasjonen slik:
– Jeg er livredd for å bli avslørt. Da kan jeg miste jobben.
Vedkommende var den som ba om det hemmelige møtet i mars. Samtalen den kvelden, sammen med andre kilder og tips, utgjorde grunnlaget for den første artikkelen, «Endring er ofte vondt», der vi konfronterte interim-konsernsjef Anne Strømmen Lycke med en rekke påstander.
På spørsmål om hvorfor ikke flere tør å møte avisa, er svaret klinkende klart:
– Jeg har spurt flere om de ville bli med i dag, men de tør ikke. De er redde for å bli avslørt som tipsere til lokalavisa. Selv er jeg også livredd for å bli oppdaget, men jeg mener det er viktig å få dette fram i lyset.
– Hva er du redd for?
– Hvis ledelsen i Ren Røros finner ut at jeg har snakket med deg, er jeg redd jeg mister jobben, rett og slett. Men jeg er så lei av at vi ansatte blir dårlig behandlet, at jeg tar sjansen. Hva har jeg egentlig å tape?
Beskyldninger om fryktregime
Vedkommende gir også uttrykk for en frykt for at ledelsen kan mistenke andre for å snakke med pressen, og at det dermed kan gå ut over uskyldige kolleger.
– Du sier at de dårlige arbeidsforholdene er knyttet til interim konsernsjef, Anne Strømmen Lycke. Hvordan merker du dette i arbeidshverdagen?
– Det handler blant annet om at kompetente folk, mot sin vilje, blir tatt ut av stillinger og tildelt helt nye arbeidsoppgaver.
Personen hevder videre at det er stor frustrasjon i organisasjonen fordi beslutningene som tas ikke virker rasjonelle. Det gjør at mange lurer på om det finnes en plan bak det hele som de ikke forstår.
– Dagens konsernsjef skal bare styre skuta fram til den nye konsernsjefen er på plass i mai. Hun er her bare midlertidig. Det jeg lurer på, er hvorfor hun da gjennomfører så omfattende endringer. Må hun absolutt ødelegge skuta før hun går i land?
– Hele styret bør gå
De tre nøkkelpersonene som nylig har forlatt Ren Røros, skal etter det Fjell-Ljom erfarer være blant de som har levert varsler mot interim konsernsjef Strømmen Lycke.
Varsler mot en daglig leder leveres normalt til selskapets styre, og ifølge kilden er de ansatte tydelige på at det hviler et tungt ansvar på styret for den situasjonen ansatte og selskapet befinner seg i.
– Vi mener hele styret må gå. Det handler om håndteringen av varslene, men også om at styret stiller seg bak framferden til interim konsernsjef. Under hennes ledelse har Ren Røros gått fra å være en trygg og god arbeidsplass til å preges av et fryktregime. Folk tør ikke å si sjefen imot, selv om de har faglig grunnlag for det, fordi de risikerer å bli omplassert eller i verste fall miste jobben.
Allmøter med snert
Dagen før Fjell-Ljom publiserte den første saken om uroen, hevder ansatte at de ble advart mot å snakke med pressen. En kilde beskriver et allmøte som bar preg av «brannslokking», angivelig med bistand fra PR-byrået First House.
– Interim-konsernsjefen frarådet oss på det sterkeste å snakke med media. Ut fra formen på talen mistenker jeg at den var skrevet av eksterne rådgivere, sier kilden.
Fredag 17. april innkalte styreleder Lars Stenvold Wik helt uventet til et allmøte. Det på svært kort varsel. Her skal tonen ha blitt ytterligere skjerpet.
Ifølge ansatte skal budskapet ha vært et tydelig ultimatum:
– Vi fikk beskjed om at medieomtalen skadet Ren Røros. Vi ble bedt om å gå i oss selv og finne ut om vi var «med eller mot» arbeidsplassen.
– Kommenterer ikke anonyme påstander
Både interim konsernsjef Anne Strømmen Lycke og styreleder Lars Stenvold Wik har fått framlagt påstandene som kommer fram i denne artikkelen.
Strømmen Lycke ønsker ikke å kommentere.
– Det er ikke naturlig for meg å kommentere anonyme påstander om interne møter, svarer hun.
Tirsdag morgen opplyser hun til Fjell-Ljom at hun nå har fratrådt sin stilling som interim konsernsjef, og henviser alle videre spørsmål til styreleder og den nye konsernledelsen.
Inviterer på kaffe
Styreleder Lars Stenvold Wik kjenner seg overhodet ikke igjen i beskrivelsene som blir gitt av arbeidsmiljøet. Han understreker at Ren Røros skal være en solid og seriøs arbeidsgiver, og avviser at ansatte har grunn til å frykte for jobbene sine.
– Dette er påstander jeg som styreleder verken har hørt om eller kjenner meg igjen i. Dersom noen opplever at vi har en fryktkultur, vil jeg oppfordre dem til å ta kontakt med meg for en kaffekopp. Slik skal det ikke være hos oss, sier Wik.
Les hele tilsvaret til styreleder Lars Stenvold Wik her:
Mener hyppige møter demper usikkerhet
Ifølge styrelederen brukes internmøtene til å holde organisasjonen oppdatert, spesielt når ledelsen er kjent med at media jobber med saker som kan skape usikkerhet blant de ansatte.
– Styret mener det er bedre at de ansatte er kjent med enkelte oppslag før de står på trykk. Det har vært en periode med omstilling og uro, og derfor har vi hatt hyppigere møter enn vanlig, forklarer han.
Wik mener selskapet nå har lagt den vanskeligste tiden bak seg.
– Denne omstillingen er vi nå gjennom. Vårt fokus framover er å jobbe for å oppfylle samfunnsoppdraget vårt, sier han.
Varslet styreleder
En kilde i Ren Røros hevder det er tvilsomt om forklaringa til styreleder er nok til at de ansatte har tillit til ham som styreleder.
Vedkommende sier ansatte allerede i vinter varslet styreleder om det de opplevde som en alvorlig fryktkultur og betydelig psykologisk utrygghet knyttet til Strømmen Lycke
– I stedet for å ivareta de ansatte og håndtere varselet med konfidensialitet og ansvarlighet, bidro styreleder til å forverre situasjonen. Han håndterte saken på en måte som ytterligere undergravde tilliten vår.
Kilden hevder han har flere ansatte bak seg i synspunktet på at styreleder gjennomgående valgt å stille seg på linje med Strømmen Lycke under urolighetene og ved håndteringen av varslene.
– Han har ikke vist en nøytral eller samlende rolleutøvelse. Vi mener han har sviktet ansvaret for å sikre en forsvarlig prosess ved ikke å ha vist tilstrekkelig evne og vilje til å gjenopprette ro, tillit og trygghet i organisasjonen.
– En alvorlig ledelsessvikt
Når ansatte på allmøte har etterspurt hva styreleder konkret har gjort for å stabilisere situasjonen i selskapet, mener de at ansvaret i praksis er blitt skjøvet tilbake på dem.
De oppfatter også begrunnelsen om at saken hadde nådd media framstår som en ansvarsfraskrivelse fra styreleder.
– Samlet sett mener vi dette utgjør en alvorlig ledelsessvikt. Styreleder har ikke håndtert en kritisk situasjon i tråd med de krav som må stilles til rollen. Tilliten til ham er derfor betydelig svekket, og det er etter vår vurdering høyst tvilsomt om han fortsatt har den nødvendige legitimiteten til å inneha vervet.
