Jaktrapport fra Hessdalen
Rypene, de flakser like fort som før
Øyongen i høstsol er et betagende syn med alle fargene rundt sjøen.
Kjetil Hov Folde
Her kommer en liten rapport fra rypejakta i Hessdalen. Værmessig har dagene variert, men det har også vært fine dager med observasjoner av en del rype.
Det er naturlig å begynne med den første jaktdagen i Holtålen, som er den 15. september. Av hensyn til jakttrykk og fremkomne bekymringer på sosiale medier om at «det finnes ikke fugl», går jeg ikke helt ned på detaljnivå om hvor jeg har gått.
Det er 38 år siden jeg var med som jeger selv for første gang, og godt over 40 år siden jeg var med min far på den første jaktdagen. Mye vann har rent i bekkene siden den gang. Været har heller ikke alltid vært på jegerens side, ifølge jaktdagbøkene som går tilbake til slutten av 1980-tallet. Slik var det den 15. september i år også. En god del regn og stri vind gjorde det krevende, selv for en ganske lokalkjent støkkjeger.
Jeg har en lei tendens til å gå høyt i terrenget. Det medfører nok at jeg går forbi en del lirype som sitter i skog og kjerr lenger ned. Denne første jaktdagen sitter det både lirype og fjellrype oppe i skodda. I en leside bak et kjent «UFO-fjell» i Hessdalen blir det et tellende resultat, før det blir retrett til bil og varme nede i dalen.
Digital 5 uker for
5 kroner
5,-
KJØP
Digital
1 måned
170,-
KJØP
