– Det har vært skikkelig vondt

–  Det har vært mye, mye vanskeligere enn vi kunne se for oss. Det har rett og slett vært veldig krevende for familien, erkjenner Isak V. Busch.

Mer om det senere. Først litt praktisk informasjon.

– Hva gjør egentlig en stortingsrepresentant om sommeren?

– Det er nå jeg får gjort alt det jeg ikke rakk mens jeg var «stuck» i Oslo. Dessuten er det møter med organisasjoner og næringsliv, befaringer, svare på alt mulig av forespørsler. Og så prøve å komme seg til bunns i e-postbunken, ramser han opp.

Isak V. Busch representerer Trøndelag Arbeiderparti på Stortinget og har akkurat kommet hjem til sommerferie etter sin første periode på tinget. Den tidligere Røros-ordføreren som havna på tinget etter valget i fjor har nå tilbakelagt sitt første hele storting – det 170. i rekken siden det aller første trådte sammen i oktober 1814.

Annerledes enn antatt

– Hvordan synes du det har gått den første «hele runden» på Stortinget?

– Det er ikke så enkelt å svare på. Noe har gått bra, mens andre ting ikke har gått fullt så bra, svarer Busch, før han tenker seg litt mer om og bare sier det som det er:

– Det har vært veldig annerledes enn det jeg så for meg.

Det har ikke vært mangel på store og krevende saker, både av det vi kan kalle «generell rikspolitikk», men også noen konkrete saker med veldig direkte betydning for Røros. For eksempel en ny drakamp om nattparkering for Røros-flyet, for ikke å snakke om den mye omtalte Unicare-saken.

Der stortingstrønderne fra andre politiske partier så å si har konkurrert om å markere seg mest mulig rundt disse Røros-sakene, har det vært merkbart stille fra Røros sin egen stortingsrepresentant. For tilværelsen som stortingsrepresentant i et regjeringsparti arter seg ganske annerledes enn den for andre partier, kanskje spesielt når partiet ditt for tida er det eneste som faktisk sitter i regjering.

– Det har jo vært noe av det kjipeste. Å måtte legge litt mer bånd på meg selv enn jeg måtte som lokalpolitiker og ordfører. Det har vært en øvelse. Og jeg må jobbe på en litt annen måte enn de som representerer de andre partiene, medgir Busch.

Han er imidlertid krystall klar på én ting: Han har ikke bare stått og sett passivt på hverken at nattparkeringa var i fare eller at Unicare mista kontrakten med Helse Midt-Norge.

– Jeg kan ikke rope så høyt i avisa som en opposisjonspolitiker kan tillate seg å gjøre, men jeg kan vel si at jeg har ropt ganske høyt både på kontoret og i møterommet, for å si det sånn. Og jeg opplever at jeg lykkes med å jobbe på den måten, selv om jeg ikke får de store overskriftene av det. Det viktigste er jo å faktisk vinne fram, påpeker han.

Ekstremt krevende for familien

Men én ting er jobben isolert sett. Noe annet er hva den koster på privaten. For der stortingsrepresentant Busch alltids klarer å håndtere lange og krevende arbeidsdager, er det en helt annen dimensjon for småbarnspappa Isak å være så mye borte fra kjernefamilien.

– Vi tenkte jo at det skulle gå greit, for jeg var mye borte som ordfører også, begynner han.

– Men det har vært mye, mye vanskeligere enn vi kunne se for oss. Det har rett og slett vært veldig krevende for familien.

For som ordfører kunne han for det meste alltids komme hemat til kone og barn etter endt arbeidsdag. Gjennom stortingsåret er det for det meste mulig å treffes og å være sammen i helgene. I beste fall.

Han har forsøkt å komme hjem så ofte han har hatt muligheten, og familien har også kommet til Oslo, men han har kjent veldig på at nærheten til familien har manglet. 

– Det har vært veldig vondt å være så mye borte.

Pappa Isak

Nå er det ikke lenger politiker Busch, men pappa Isak vi snakker med.

– Det å ikke være en daglig omsorgsperson gjør noe med forholdet i en familie. Du blir bare han fyren som kommer hjem ei og anna helg. Nå er barna mine ganske små og det skjer mye på kort tid i livene deres. Så det der har vært skikkelig, skikkelig vondt.

Selv om dagens teknologiske verden gjør det til en smal sak å være i daglig kontakt, så blir det å snakke med familien gjennom en skjerm mer en tydeliggjøring av at man er langt unna hverandre.

– Hvis det skulle skje noe, ikke sant. Det går fly til Røros, og det er bra. Men om en unge skulle brekke et bein eller det skulle være noe annet som gjør at man trenger at pappa er der med en gang, så går det ikke. Det blir for langt. Og så er det alle de hverdagstingene du mister, konstaterer han, før han tar seg en tenkepause og drar litt på hvordan han skal lande resonnementet, før det kommer kontant oppsummert:

– Man skal ikke undervurdere hverdagene, altså.

Et nødvendig grep

Og nettopp på grunn av dette, at tilværelsen for familien Veierud Busch har blitt så mye mer krevende enn de hadde forestilt seg på forhånd, har det blitt tatt et drastisk, men ifølge Busch helt nødvendig valg:

– Jeg kan bekrefte at vi er på flyttefot. Ingrid (ektefelle red. anm.) har fått seg jobb i Porsgrunn kommune, og planen er at ungene starter på skole der i høst. Så vi flytter sammen til en liten plass i Porsgrunn kommune som heter Brevik. Vi vil prøve dette nå for å se om vi klarer å få livet til å flyte litt bedre for alle sammen.

– Flytter dere permanent?

– Det vet vi ikke. Vi vil gi det et forsøk, og så må vi gjøre opp status undervegs. Det eneste som er helt sikkert er at vi ikke kan fortsette som vi har gjort det dette året, sier Busch. 

Han blir tydelig preget før han slår fast:  

– Vi kan ikke sitte og se på en togkrasj i sakte film.

Bedre samvittighet

Samtidig er stortingsrepresentant Busch smertelig klar over hvordan det kan oppfattes at han under et år inn i valgperioden «pakker kofferten» og tar med seg hele familien sørover, men han er krystallklar på at han fortsatt representerer Røros og resten av Sør-Trøndelag valgkrets.

– Jeg kommer til å være like mye i Trøndelag som jeg har fått til med pendlersituasjonen jeg har hatt. Forskjellen er at nå blir det mye lettere å kunne være på jobb i Trøndelag med god samvittighet fordi jeg vil få mer familieliv i hverdagen generelt. For jobben min er å representere Trøndelag, uansett hvor jeg bor, og det er mange viktige saker som ligger og venter i tida som kommer.

Samtidig er han forberedt på at det kan være velgere som stiller seg kritisk til flyttinga.

Han har ikke tro på å skyve ting til side, selv om det kan være fryktelig vanskelig. Derfor har han grua seg veldig til å prate med avisa, og til å lese kommentarfeltene.

– Hva folk tenker kan ikke styre hva som er best for meg og min familie. Det er Røros som er «hemplassen» min, og det er ikke slik at vi gjør dette med lett hjerte. Jeg kjent mye på vemod og tenkt mange tunge tanker.

Han er likevel tydelig på at dette ikke handler bare om ham.

– Det handler om familien min, og vi må gjøre det vi mener er det beste for oss. For at jeg skal gjøre en god jobb, så må kone og barn ha det bra.

– Apropos «hemplassen». Hva skjer med gården dere flytter fra?

– Vi får se. Det er en god del praktiske ting vi må finne ut av. Det handler om økonomi også, for vi har ikke råd til å sitte med to boliger. Og så er det tilleggsdimensjonen med at det er boplikt både på Røros og i Brevik.

Engang rørosing …

Busch har også rådført seg med kollegaer på Stortinget før beslutninga ble tatt.

– Dette er ei problemstilling som mange har kjent og kjenner på. Noen velger å flytte familien til Oslo, men ikke alle. Rådet jeg har fått er at vi må gjøre det som vi mener er rett for oss. For det som funker for én, funker ikke nødvendigvis for alle. Det som imidlertid er åpenbart, er at man må ha et godt familieliv for at man skal fungere i dette vervet.

Busch lover også at selv om rørosingen nå flytter ut av Røros, så flytter ikke Røros ut av rørosingen.

– Det er som sagt Røros som er «hemplassen», og sånn vil det alltid være. Jeg er rørosing, og det er jo her jeg har både den utvida familien og mange av vennene mine. Jeg skal fortsette å gå på jobb hver dag for Røros og Trøndelag. Forskjellen blir at framover vil jeg være i stand til å gjøre den jobben bedre, avslutter han.

Vi fulgte stortingsmann Isak V. Busch gjennom valgkvelden

– God dag. Jeg skal visst begynne her, jeg

Busch tildelt stortingskomité

– Jeg vil si vi topper komitéen