Takk for at noen tør å si ifra (også når det er lokalavisa)
Innleggsforfatteren svarer på kritikken mot Fjell-Ljoms artikkel «Mobbing i Røros-skolene: Hvorfor tør ingen si noe?»
pxhere
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Forfatteren av dette debattinlegget ønsker å være anonym, men Fjell-Ljom kjenner identiteten til vedkommende.
Som forelder til tre barn som har gått på ulike skoler i
Røros, kjenner jeg meg godt igjen i utfordringene som nylig er blitt løftet
frem i Mobbing i Røros-skolene: Hvorfor tør ingen si noe?
Jeg setter stor pris på at noen endelig tør å ta opp disse vanskelige temaene i
offentligheten, for det krever både mot og omtanke. Jeg syntes imidlertid det var noe rart å lese et leserbrev i Retten onsdag, fra en forelder som regelrett
gikk til angrep på Fjell-Ljom.
Gjennom årene har jeg
opplevd både en skole som virkelig stiller opp for barna mine, men også
situasjoner hvor utfordringer blir dysset ned eller ungene til og med blir forskjellsbehandlet.
Det har til tider vært krevende å få noen av barna til å gå på skolen, det har
vært både utfordringer med medelever og lærere, og ungene har gruet seg.
Vi som
foreldre har vært opptatt av å få ungene til å holde ut. Ja, vi foreldre kan nok
være krevende, men det jeg angrer mest på, er at jeg ikke turte å si ifra da jeg så noe som var galt. Frykten for at barna mine skulle bli stående utenfor
det sosiale fellesskapet holdt meg tilbake. Det er flott at brevskriveren i
Retten ikke har det slik, men mange av oss som bor på Røros opplever dette –
frykt for å si ifra. Det er ikke Røros skole som er problemet, men som
Fjell-Ljom belyser i sin sak – det er et samfunnsproblem.
Derfor tror jeg det er ekstra viktig at vi som voksne tør å
ta opp ubehagelige temaer. Når vi gjør det, legger vi til rette for mer åpenhet
og forståelse – både mellom oss foreldre, lærere og ikke minst barna selv. Vi
skaper en bevissthet rundt at vi skal lytte på hverandre fordi vi kanskje ikke
vet hva som rører seg hjemme hos andre. Kanskje blir det da litt lettere for
alle å si ifra når noe ikke er helt som det skal.
Så tusen takk Fjell-Ljom for
at dere prioriterer å løfte dette frem blant mange andre saker som også skal ha
sin del av spalteplassen. Og fremfor alt – takk for at dere løfter temaet, uten
å gå til angrep på noen – det gir håp om en skolehverdag og arbeidshverdag med
trygghet og fellesskap.
Anonym, men håpefull forelder som fortsatt er litt redd.
