Svar til avdelingsdirektør Tor Erling Evjen i Helseplattformen AS
Per Arne Gjelsvik (V)
Trond Haugan (Arkivfoto)
Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Tor Erling Evjen, avdelingsdirektør i Helseplattformen AS, kommer i
sitt innlegg i Fjell-Ljom 27. juni 2025 med sterk kritikk på bakgrunn av en artikkel i
avisa fra dagen før. Artikkelen var basert på et intervju med meg samt et
omfattende oppslag publisert av NRK. Den omhandlet det faktum at innføring av Helseplattformen
(HP) på fastlegekontorene hos medlemskommunene, er satt på vent på ubestemt
tid.
Evjen hevder: «det er en eksisterende uvilje mot å høre på erfaringer» med Helseplattformen
og «at sterke og polariserte stemmer i fastlegemiljøet synes å legge så
tydelige føringer for strategiske beslutninger er bekymringsverdig. Hele vegen
har det framstått som en eksisterende uvilje til å lytte til erfaringer fra
bruken av systemet», skriver Evjen.
Det at jeg
og mange andre er skeptiske til Helseplattformen og spesielt fastlegemodulen,
skyldes faktisk at vi lytter til erfaring fra brukere og ikke minst leser
Riksrevisjonens rapport som stadfester en rekke mangler som går på
pasientsikkerhet, effektivitet og skade på arbeidsmiljø. Riksrevisjonen
konkluderte med å gi sin strengeste kritikk. Burde ikke dette medført en snev
av ydmykhet hos avdelingsdirektøren? Det må også nevnes at effektiviteten hos
finske fastleger 9 år etter innføring av HP fortsatt er redusert med 30–35 prosent og
at danske fastleger mange år etter innføring er like misfornøyde. Slike
erfaringer fra store legegrupper ble dessverre aldri lyttet til.
Ellers er
det hyggelig at kollegene Bjarne Austad, Øya legesenter og Cecilie Oppedal i
Vanylven kommune er fornøyde 2–3 år etter innføring av HP. De behandler nå like
mange pasienter som før innføring etter en lengre periode med utfordringer.
Begge jobber
på legekontorer som er piloter for HP og har hatt tett oppfølging. Jeg er ikke
kjent med om innføring der er ren idealisme eller om de på et eller annet vis
er kompensert. Begge legene har fastlønn og mister ikke inntekt ved reduksjon
av antall konsultasjoner. Deres
listelengder er henholdsvis 400 og 680. Dette er ikke representativt for norsk
allmennpraksis. De fleste norske fastleger er selvstendig næringsdrivende og
har listelengder på 900–1500 pasienter. Disse har verken tid eller råd til de krevende
IT-løsningene som kjennetegner HP i dag.
Evjen
skriver at fastlegeløsningen er klar for innføring og kan tas i bruk når som
helst. Fastlegemodulen er demonstrert
for 20 kommuner, men ingen vil ha den foreløpig. Det betyr at den fortsatt er
for dårlig.
Jeg er
sikker på at HP har et sterkt ønske om å innføre legemodulen ved Røros
legesenter. Vi er en kommune med samtlige leger på fastlønn og løsningen kan
påtvinges legene. Kommunedirektøren er også særdeles motivert for tidlig
oppstart. I kommunestyret er imidlertid konsensus at innføring ikke skal skje
før legene finner at systemet holder faglig mål. Kommunen har heller ikke råd
til at ventelistene blir lengre og konsultasjonene færre. Det vil gi
inntektssvikt for Røros kommune. Syretesten for HP er å få privatpraktiserende
leger til å kjøpe og bruke systemet. Først da kan det dokumenteres at de
konkurrerer på pris og kvalitet. Det er langt fram dit.
Det er 423
kommuner i Norge som ikke skal ha HP. De vil bruke norske systemer som de ikke
eier, men abonnerer på. De kan fritt bytte journalsystem hvis de ønsker det og
driftskostnadene blir trolig ca. 1/3 av det HP- kommunene har.
Det at Røros
og de andre HP-kommunene ikke klager på at de har fått et mangelfullt og
forsinket produkt, skyldes at kommunene er aksjonærer i selskapet. Det er
krevende å klage på det du sjøl eier. Det er heller ikke hensiktsmessige å saksøke
deg sjøl. Vi er altså bundet til masta.
