Minner om motorveien som skulle rasere bebyggelsen på Bakklandet

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Per Frost er også eiendomsutvikler med 60 års erfaring fra byutvikling i Trøndelagsområdet. Her følger noen velmente råd som kan løse byen Røros sin «gordiske knute», og samtidig gi ny oppblomstring for Røros-samfunnet.

1. Klage på svarfrist satt til 4. juli 2025

Vi ble varslet i brev datert 13. juni 2025 – åpnet lang tid senere på grunn av problemer med å åpne Digipost og e-post. Vi fikk feilvarsler og heller ikke tilgang til kommunens linker som brevet viste til. Først 3. juli 2025, etter å ha fått kopi av dokumenter tilsendt fra en nabo og mulighet i ferietiden til å logge oss på med PC, fikk vi mere fullstendig kjennskap til saken.

Det kjedelige er jo at vi blir varslet lenge etter at saken egentlig har begynt å rulle – dette gjelder utvidelse av et planområde som tydeligvis har vært under arbeide lenge. Da haster det gjerne enda mere for kommunen å korte ned på svarfrister for å få begrenset mengde innspill tilbake. Det er et velkjent triks å la høringsfristene løpe ut i ferietiden – tilgangen på saksbehandlerassistanse, både offentlig ansatte, politikere og private konsulenttjenester er omtrent totalt fraværende i juli som er feriemåneden.

Vi ber med dette om at farten settes ned under hensyntagen til ovenstående, og at svarfristen settes til fire uker etter at vi har fått lesbar tilgang til sakens dokumenter.

Varslingen fra kommunen oppfattes klart mangelfull

2. Saken handler om vesentlige inngrep i verdensarvbyen Røros sin mest nærliggende og sårbare natur

Vår umiddelbare tanke er at hele idéen om forbindelse med tofelts bro for tungtrafikk og gangbro ruvende høyt oppe i lufta for å krysse jernbanen i nødvendig høyde er fullstendig «galimatias» i et byutviklingsperspektiv. Lag illustrasjon av landskapskonturene dette vil skape – og sammenlign med dagens landskap – og prosjektet er dødt før man rekker å kaste bort mere prosjekteringspenger.

Saken minner om motorveien som ble ferdigprosjektert (!) med rasering av bebyggelsen på Bakklandet i Trondheim på 1970-tallet. Dette prosjektet ble da heldigvis stoppet, noe Røros-initiativet mest sannsynlig også vil bli.

Reguleringsplanutvikling på dagens grunnlag bør av hensyn til Røros kommunes økonomiske situasjon, og under styring av statsforvalteren med kommunen sin plass på «ROBEK-listen», stanses slik at unødvendige kostnader ikke pådras kommunen.

Landskapet fra Støbrua, hengebrua over Håelva (planområdet) med sammenkoblingen til Hitterelva opp til sentrum, er av svært stor betydning for byens historiske samspill med naturen. Tiltakshaver har selv redegjort for verneverdigheten til brua, men glemmer helt å vektlegge sammenhengen med landskapet rundt. Dagens Støbru skal (og må) restaureres i nær fremtid. Den vil ha mer enn stor nok kapasitet til å ta unna gang- og sykkeltrafikken i området i overskuelig fremtid. Gangtrafikken fra hele Hånesåsen har sin naturlige led her. Ved det nye broforslaget er det verken fortau i Havsjøveien eller noen bebyggelse som fører til gangtrafikk.

Våtmarksområdet broen skal krysse er unik i seg selv, og det er en del av det nasjonalt varig vernede vassdraget Håelva. Det er et utrolig rikt innsekts-, dyre-, fisk- og fugleliv i området (bever, hare, endemiske andefugler og overvintrende svaner er de mest synlige av dette). Det er uforståelig at tiltakshaver ikke selv innser verdien av å ta vare på naturverdiene, selv om de ikke direkte har noen prislapp. Sett i perspektiv av byens avhengighet av turisme, vil den indirekte økonomiske betydningen av å ødelegge dette området raskt komme til å vise seg.

På egne og byens vegne ber vi om at planarbeidet stanses. Tiltaket vil helt åpenbart gi permanent ødeleggelse av landskapskonturer, området er vernet både som statlig og UNESCO verdensarv-vernet elv og våtmarksområde. Det følger videre støy, forurensing og ødeleggelse av natur under anleggsfasen, og det ferdige anlegget vil gi permanent støy og forurensing i driftsfasen.

Om tiltakshaver fortsatt vil videreføre reguleringsplanarbeidet, ber vi om at både UNESCO, statsforvalteren og NVE får seg forelagt idéen om å plassere en bro her. De vil ikke trenge verken reguleringsplan, detaljprosjektert planmateriale eller geoteknisk rapport for å kunne avgi sin kommentar til stedsvalget.

3. Mulighetsstudien som foranlediget dette prosjektet, samt innsyn i areal- og reguleringsplaner i aktuelle nærliggende områder

Vi har ikke rukket å få innblikk i dette materialet – det fulgte ingen direkte henvisninger, linker eller annet til disse. De er av vesentlig betydning for oss som blir berørt, da vi forstår at det er tunge samfunnsinteresser bak det presenterte behovet. Innspillet fra oss gjør det imidlertid nødvendig å få innsyn både i mulighetsstudien og i andre regulerings- og arealplaner i området. Dette for å kunne gi innspillet nødvendig faglig tyngde.

Mye skal avklares i planarbeidet

4. Byutvikling på et generelt grunnlag – og byen Røros sine voksesmerter spesielt

Å løse problemet med tungtransport fra Stormoen-området, som i dag går via planoverganger gjennom sentrum, med en kjempedyr broforbindelse høyt oppe i luften gjennom elv/våtmarksområdet virker som en utdatert tenkemåte i byutviklingen.

Røros by er i desperat nød for sentrumsnære arealer for boligbebyggelse. Politikerne ba nylig administrasjonen om å lete etter en mulig mikrohustomt for unge mennesker i etableringsfasen, men administrasjonen ga opp å finne reelle alternativer til dette. Boligtomter er også stor mangelvare.

Arealene i gangavstand fra sentrum er på den andre siden av jernbanen bebygget med svært mange utdaterte industribygg som på grunn av sin beliggenhet og alder heller ikke lenger er rasjonelle for virksomhetene som holder til der. Alle byer er jevnlig utsatt for denne type «voksesmerter», og løsningen krever en overordnet samordnet transformasjon. Trondheim by er et typisk eksempel – den har opp igjennom årene transformert Ila, Bakklandet, Nyhavna, Lade, Sluppenområdet med flere.

Tiden for Røros er overmoden for tilsvarende grep, og med Stormoen-området over tid omgjort til boligbebyggelse, vil transportbehovet kunne løses med to nye underganger. I alle transformasjonene nevn ovenfor, ble de overbelastede veiene i industriområdene bygget ned til langt mer beskjedne boliggater.

5. Båndlegging av grunn- og eiendomsverdier

Mens omstridt planlegging av den type som nå er ute på høring gjennomgår alle sine tidkrevende faser – og ikke minst mens de venter på å få sin finansiering med både statlige, fylkeskommunale og kommunale bidrag – så stanser all utvikling i området som båndlegges opp, og eiendomsverdiene faller. Tidsaspektet kan godt komme til å dreie seg om både ti, 20 og 30 år.

Ved naturlig transformasjon av byområder, så fungerer dette stikk motsatt. Eiendomsverdiene for urasjonelle industribygg som omgjøres til boligområde stiger og bidrar i vesentlig grad til å finansiere flytting og rasjonelle bygg til nye næringsområder utviklet i logistikkvennlige omgivelser. Myndighetenes bidrag begrenser seg normalt bare til overordnede planer som fører til at økonomisk oppegående private pådrivere ser potensialet og tiden til gjennomføring av utviklingen kan styres av markedskreftene selv. Både boligtomteierne og næringslivet blir økonomiske vinnere ved denne måten å organisere byvekstprosessen.

Med ovennevnte løsning, får Røros by samtidig sin sårt tiltrengte tilførsel av nye byggeklare, sentrumsnære boligtomter.

Med dette som foreløpig innspill, foreslår vi at beslutningen om å videreføre reguleringsplanarbeidet med tverrforbindelsen blir stanset, og at det gjennomføres en transformasjonsstudie av Stormoen-området, og at dette forelegges politikerne til beslutning før eventuell detaljprosjektering av nytt broprosjekt videreføres.