Hvorfor fjellrevspeilet må være viktig for barns helse

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Norge vurderer systematisk miljøeksponeringen for fjellrev. For barn mangler denne logikken.

Overvåkingen av fjellrev er omfattende og tilpasningsdyktig

Norge, Sverige og Finland koordinerer langsiktig sporing av fjellrev (Vulpes lagopus), inkludert GPS-telemetri, miljøkartlegging av vann/byttedyr/habitat, biologisk prøvetaking (pels, avføring, vev, blod), adaptiv overvåking som endrer forvaltningen basert på nye funn, aktive tiltak (fôringstasjoner, bekjempelse av rødrev, habitatvern) og fullstendige obduksjoner ved død. Dette er en longitudinell eksponeringsvurdering knyttet til tiltak – beskrevet av norske institusjoner som adaptiv overvåking. Miljøendringer utløser justert overvåking og respons. Selve plasseringen blir data gjennom GPS og risikolandskap.

Barn får kun vurdering etter hvert

Logikken for barn er snudd på hodet:

● Atferd utløser vurdering

● Vurdering utløser diagnose

● Diagnose utløser medisinering

● Miljøet blir en ettertanke

Les brevet i sin helhet her: 

Hvorfor «Fjellrevspeilet» må ha betydning for barns helse

Måling av biologisk eksponering er sjelden; blandinger av giftige metaller/metalloider utledes, ikke kvantifiseres. Barn vurderes etter symptomer, ikke før eksponeringer er kartlagt. Vitenskapelig litteratur viser at disse eksponeringene påvirker nevro-utviklingen gjennom epigenetiske mekanismer i sensitive perioder, og produserer kroniske, kumulative, ofte usynlige effekter – forsinkede, subtile (kognitive/atferdsmessige endringer) eller feilklassifisert som atferdstilstander.

Røros avslører de praktiske konsekvensene

Røros har forurensning fra kobbergruver i tillegg til naturlig høye metallmengder. Offentlige registre viser gjentatte overskridelser av mangan i drikkevann, ufullstendig testing (ingen testsett B, utelatelse av arsenikk og flere metaller/metalloider), og ingen biologisk eksponeringsvurdering for barn. 

Fjell-Ljom rapporterte at kommunalteknisk myndighet Dag Øyen, uttalte at mangan «farger vann, men ellers er ufarlig for mennesker» – en påstand fra en ikke-medisinsk kilde som de facto ble medisinsk beroligelse. Likevel er toverdig Mn²⁺ (sannsynligvis dominant i ubehandlet Røros-vann) nevrotoksisk, fargeløst/luktfritt og epigenetisk aktivt hos fostre/spedbarn. 

Longyearbyens rådgivning fra desember 2025 advarte mot vann fra springen på grunn av høyt manganinnhold, og viste at målinger gir forholdsregler. Røros-registreringer avslører også koordineringshull: det er ingen dokumentert dialog mellom helse-/tekniske tjenester eller Mattilsynet til tross for årevis med overskridelser, til tross for Drikkevannsforskriften §§22/24 som krever tiltak, varsling og offentlig veiledning (for eksempel unngå vann fra springen til morsmelkerstatning, graviditet, luftfuktere).

Vitenskapelige bevis krever oppstrøms vurdering

MoBa-kohortanalyse (Skogheim et al., 2021) fant svangerskapsmetaller (arsenikk, kadmium, kobber, kvikksølv, mangan, bly) assosiert med ASD/ADHD, selv på populasjonsnivå, noe som krever blandingsstudier. Litman et al. (Nature Genetics 2025) dekomponerte autismeheterogenitet, som viser at de fleste tilfellene oppstår fra vanlige genetiske varianter som virker under miljøforhold – ikke enkeltmutasjoner. Da Røros barneverntjeneste anså vannkvalitet som «utenfor vår ekspertise», avdekket dette et strukturelt gap. Barnevernsloven §1-1 pålegger beskyttelse når forhold kan skade helse/utvikling – som krever kompetent eksternt partnerskap, ikke avbøyning.

Norge har allerede den nødvendige kapasiteten

Miljødirektoratet vurderer rutinemessig kronisk metall-/metalloideksponering på tvers av jord/vann/luft/biota for dyreliv, forurenset land og industriell arv – oppstrøms for skade, ved hjelp av måling/modellering/forholdsregler. Røros' UNESCO-status krysser denne kompetansen med Kulturminneloven §15a dispensasjoner. Denne kapasiteten finnes nasjonalt, men brukes ikke systematisk til å beskytte barns nevro-utvikling i forurensningsbelastede regioner. Gapet er ikke vitenskapelig eller institusjonelt – det er et gap i vurderingsrekkefølge.

Konklusjon: Utvid fjellrevlogikken til barn

Fjellrevens speil er konkret: Norge finansierer og bruker allerede adaptiv, eksponeringsbasert overvåking som ansvarlig vitenskap. Røros er et eksempel på det bredere mønsteret der giftig arv møter administrativ taushet. Et nasjonalt rammeverk for menneskelig miljømessig bioovervåking – i tråd med protokoller for dyreliv – ville oppfylle vitenskapelige/juridiske plikter uten å erstatte klinisk behandling eller familiestøtte. Det ville gjenopprette det manglende oppstrømslaget.

Fjellrevspeilet reflekterer tilbake

Speilet reflekterer simpelthen spørsmålet tilbake til oss: Fortjener barn samme logikk – og samme forpliktelse – fra norsk vitenskap, eller ikke?

En mer omfattende versjon av dette brevet er også sendt til Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet, Miljødirektoratet, Barne- og familiedepartementet, Statsministerens kontor, Bufdir, Barnevernstjenesten for Holtålen, Røros og Os, Mattilsynet, Folkehelseinstituttet, Statsforvalteren i Trøndelag, Røros kommune, Justis. og beredskapsdepartementet, Finansdepartementet, Nærings- og fiskeridepartementet og Klima- og miljødepartementet. Det offentlige brevet kan leses i sin helhet her uten behov for innlogging.