Gav ut diesel, lånte bort bilen, solgte pølsepakker, doblet omsetninga og sendte et kvinnemenneske til Italia

– Egentlig skulle vi ikke holde åpent. Vi hadde satt lapp på døra og sikra det som var av frysevarer, men så tok det på å komme innom, for alt annet var stengt.

Det nye lokalet i bygda

Slik starter historia til Tore Børresen, styremedlem i Fjell Hjelp, som driver Vognbua BP, om dagene da Amy herjet som verst og alt annet var stengt, unntatt nettopp Vognbua i Ålen sentrum. Egentlig skulle de også sikre varer og gjenstander, og stenge dørene, men så begynte folk å strømme på.

– Det åt litt på seg. Vi gikk fra å ha satt opp lapp om at vi holdt stengt til å holde åpent til klokka 17, til å holde åpent så lenge det var lyst, til å holde åpent til klokka 20. Vi ble en plass der folk stakk innom for å høre nytt, sier Børresen.

Ryktet om at de holdt åpent spredte seg fort.

– Mange var innom minst ti ganger for å høre om vi visste noe om når strømmen kom tilbake. De spurte om ikke bare det vi hadde, men alt mulig annet også. Vi bruker vanligvis skoleungdom på helg, men dette ble for stor utfordring for 16-åringer, så vi måtte steppe inn selv, sier Børresen.

Pølsepakker på tur

Godishyllene var godt besøkte, og kundene tok med seg stort sett alt annet de kunne finne.

– Noen av kundene hadde ikke middag hjemme, og vi hadde ikke varmmat, men vi hadde pølsepakker, så flere kjøpte pølsepakker, dressing og andre ting vi vanligvis ikke selger, men som vi måtte være behjelpelig med. Mange skjena bare rett bort til godterihylla, sier Børresen.

For at kundene ikke skulle vandre rundt i mørket rigget han opp et bilbatteri og hang opp LED-lys fra en bil. Da ble det godt synlig at de holdt åpent under uværet.

– Det beste trikset for å vise at vi holdt åpent var å gå ut og inn døra når biler kom kjørende sakte forbi. Jeg hadde minst 50 turer for å sjekke postkassa, sier Børresen og ler.

Resultatet var at varene gikk unna, selv om de egentlig ikke hadde noe å selge.

– For vår del doblet vi vel omsetninga, uten at det betyr så mye. Det er artig læll. Vanligvis selger vi mest mat, men det fikk vi ikke til uten strøm. Det var alt mulig annet som gikk, sier Børresen.

Kvinnemenneske til Italia

Enkelte som kom kjørende hadde behov for betydelig mer og viktigere hjelp enn ei skarve pølsepakke.

– Rundt klokka 12 kom det innom et fortvilt kvinnemenneske i en Citröen. Hun skulle til Gardermoen, for der gikk det et fly til Italia, som hun skulle være med på. Og hun var helt tom for diesel, hadde maksimalt kommet seg til Rugldalen, sier Børresen og tar en pause for å understreke alvoret.

Problemet var at alle pumpene går på strøm, og all diesel de hadde lå trygt og godt flere meter under bakken.

– Men så kom jeg på at vi hadde en 100-litersdunk med avgiftsfri diesel stående. Du kan fylle avgiftsfri på en vanlig bil, men da må du varsle Skatteetaten om at du har fylt avgiftsfri diesel, betale mellomlegget og varsle i tilfelle du blir stoppet i kontroll. Blir du stoppet, får du fort ei bot på 20-30.000 kroner, sier Børresen.

Dermed fylte de opp tanken og hun kjørte videre retning Italia.

– Hun var overlykkelig! Hun fikk naturligvis ikke til å betale for det her, for både betalingsløsningen vår og Vipps var nede, men vi ble enige om at vi skulle sende Vipps-krav når vi fikk dekning. Og hun har betalt!

Livredd sønn og datter

Enda verre var det med paret som kom gående i styggværet med ei tre år gammel jente på slep.

– Det kom et par gående fra rørossida. De kom inn og fortalte oppskjørta at de hadde havarert bilen oppmed Lunderengshaugan. Det var fullstendig opprådd, visste ikke hva de skulle gjøre. De hadde en sønn som satt for seg selv i mørket på ei hytte i Hessdalen og ei datter som var på håndball på Røros. De fikk ikke ringt noen av dem, ei heller ringt etter berging, sier Børresen.

Paret visste ikke sin arme råd, men det gjorde Børresen.

– Jeg sa til dem at jeg hadde en to-seter Ford Connect stående og at de skulle få låne bilen så de ble hjelpende, slik at sønnen slipper å sitte alene i Hessdalen og være redd, sier Børresen.

Dermed forsvant paret med Forden. Så kom Børresen på én viktig ting han hadde glemt.

– Jeg spurte aldri om navnene deres, så jeg lånte ut bilen til et helt ukjent par. Jeg tenkte fader, får jeg den igjen, men samtidig måtte vi stole på folk hele tida under uværet, sier han og ler.

Matbud uten diesel

Tida gikk og han så ikke mer til paret.

– Men på søndagskvelden stod bilen på plass, og nøkkelen var lagt inn. De ringte litt senere og sa at de ikke hadde berga hvis de ikke hadde fått lånt bilen. Da de kom til kommunegrensa ringte de både til sønnen og dattera – som også satt livredd i mørket på Røros – og ringte etter bilberging, sier Børresen.

Vi skal gjøre et kronologisk hopp til det aldeles fortvilte, engelsktalende matbudet som tidligere på dagen kom kjørende med bilen full av mat og tanken helt tom for drivstoff.

– Da han stoppet her og spurte om jeg hadde diesel kom jeg ikke på at vi hadde tanken med avgiftsfri diesel stående, så han ble stående her i et par timer og vente på at strømmen kom tilbake, sier Børresen.

Etter hvert kom matbudet inn på stasjonen og lurte på Børresen visste om noen i bygda som hadde diesel stående. Da hadde det blivende italienske kvinnemennesket allerede vært innom Vognbua og fått sine behov fylt.

– Da måtte jeg innom tanken med avgiftsfri diesel igjen. Jeg prøvde på gebrokken norsk-engelsk å forklare at han og måtte varske Skatteetaten, men om han skjønte det vet jeg ikke. Men han kom seg nå i vei for å levere ut maten, som helt sikkert hadde blitt både for kald og for varm, sier Børresen. 

200 Vipps-krav

Til slutt kom det kjørende en familie som hadde vært på håndballcup på Røros og blitt sendt hjem.

– De hadde vel igjen nok drivstoff til å kjøre tre mil til. Problemet var at jeg ikke kunne huse alle disse folkene, så jeg tilbød dem aller siste skvetten på 100-literen, og dermed fortsatte de turen videre. De var så glade at de ville betale dobbelt pris, sier Børresen og humrer.

En interessant observasjon er at det gode besøket på bensinstasjonen gjorde at de holdt varmen uten annen fyring enn varmen som kom fra menneskene.

– Det var ikke før utpå søndagen det ble halvkaldt, sier Børresen.

Og de som var innom fikk ikke bare oppleve det sosiale aspektet av en krisesituasjon.

– Noen måtte ta bilde av butikken når de kom inn, for de er ikke lenger vant til å få skrive opp det de kjøper. Noen følte de var gått langt tilbake i tida, sier Børresen.

Da utværet hadde stilnet og Amy dratt sin kos, var det på tide å rydde opp i regnskapet.

– De som skrev opp kjøpene sine fikk Vipps-krav i går. Jeg tror vi sendte ut 150-200 krav. Om alle er betalt, vet jeg ikke. Jeg håper nå de gjør det. Det var en spesiell opplevelse, sier Børresen ettertenksomt.

Varsler om sterk vind og gult farevarsel

Stormen slo ut strømmen, men ikke stemninga på Vauldalen

– Det lengste strømutfallet vi har hatt i Røros

video

Da Røros manglet det meste utenom menneskelig varme

– Det har vært ganske voldsomt

– Vi huser en del som er værfaste

– Bare å åpne dørene og håpe at folk kommer