Oppsmuldringen av middelklassen

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Forestill deg en helsefagarbeider, fulltidsansatt i offentlig sektor, med en årslønn på rundt 550.000 kroner før skatt og treromsleie på cirka 12.500 kroner per måned. Helt realistiske tall selv her i fjellregionen. Etter husleie, strøm, mat og transport blir det lite igjen til alt det som gir barn en verdig barndom: kulturskole, ferieaktiviteter, fotballcuper.

Dette er ikke bare et tankeeksperiment, men dessverre virkeligheten for alt for mange arbeidstakere.

Reelle tall forteller en kald historie:

• Reallønnen vokste kun 2,4 prosent i 2024, mens konsumprisveksten var høy, og økte renteutgifter slet på den lille marginen. Medianlønnen var på 53.490 kroner i måneden – to tredjedeler tjener altså langt under gjennomsnittet.
• Bostedsløse tall viser en dramatisk økning: 7.079 husstander bodde i midlertidige botilbud i 2024 — en 60 prosents økning siden 2020 — inkludert 645 barnefamilier.
• Undersøkelsen fra Frelsesarmeen i 2025 viser at én av tre nordmenn har fått dårligere økonomi siste halvår. Barnefamilier rammes hardest, og barn faller utenfor fritidstilbud.

Dette er ikke tilfeldigheter. Det er politikk. Vi ser milliardformuer vokse mens vanlige folk får stadig mindre rom i hverdagen.

Fra ord til handling

Rødt foreslår konkrete tiltak i tråd med denne virkeligheten. Her er noen sentrale krav fra den siste stortingsperioden:

1. Langtidsplan for velferd – 20 milliarder kroner over fire år.

• Vi har en nasjonal handlingsplan for transport, det er på tide at vi får en for velferd også. Et nasjonalt løft for grunnbemanning i barnehager, skoler og omsorg.

2. Rettferdig skatt for lavere mellominntekter

• I Rødts alternative statsbudsjett for 2025: Skattekutt; 5.000 kroner spart for vanlige lavinntektsfamilier.

3. Styrking av kommunale velferdstjenester

• I samme budsjett: 15 milliarder kroner mer til kommunene, med blant annet 2.000 nye barnehageårsverk, 1. 200 i skole og 1 .000 flere sykehjemsplasser.

Dette er ikke politiske luftslott. De er Rødts reelle krav, forankret i våre alternative statsbudsjett. Når lønnsveksten spiser seg opp i prisvekst og inflasjon og tusenvis av barnefamilier står i fare for å miste tak over hodet – da handler det ikke bare om omsorg. Det handler om rettferdighet.

Rødt la fram flere konkrete forslag i Stortinget inneværende periode, men i våre alternative statsbudsjett har vi altså foreslått blant annet:

• Gratis fritidsaktiviteter for barn, slik kultur, idrett og ferieopplevelser, aldri begrenses av lommeboka. Dette er også en svært viktig faktor i kampen mot ekskludering, mental helse og et mer inkluderende samfunn.
• «Bolig først»-tilnærming med kommunale utleieboliger, lave husleier og stabilitet.
• Trygge hele stillinger i offentlig sektor – som gir arbeidsro og verdighet, ikke overbelastning og usikkerhet.
• Omfordeling via skattesystemet, slik at de rikeste bidrar mest til det økonomiske fellesskapet.

Med Rødts forslag på bordet: styrket velferd, lavere skatt for vanlige folk, flere årskull i omsorgen, ny boligpolitikk.

Kampen mot Forskjells-Norge finnes. Den begynner med politikken, med kroner, bemanningsplaner og barneglede. Samfunnet har råd. For oss handler det om å kreve mer – og handle hardere – også for de som har fast arbeid, og som nå opplever en hverdagsfattigdom Norge burde skamme seg over.