Galskapen lever

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi er Homo sapiens og utgjør menneskeheten.

Etter alt å dømme, er vi de eneste i verden som kan gjøre noe med forholdene vi lever under. Man ville tro at vi da anstrengte oss til det ytterste for at alle skulle få det så bra som mulig, og ikke oppleve krig og elendighet slik som vi nå er vitne til i Ukraina og på Gaza.

Problemet er ikke at vi ikke forstår situasjonen, for er det noe vi har blitt gode på så er det å utforske og analysere livsgrunnlag og miljø. Kunnskapsnivået vårt bare øker i omfang, og vi gjør til stadighet nye oppdagelser og oppfinnelser. Alt dette er utmerket og burde love godt for framtida!

Men det er når det kommer til samarbeid oss mennesker imellom, at det skjærer seg. Og siden vi alltid har hatt for vane å ryke i tottene på hverandre til tross for at vi opp gjennom årene har jobbet med problematikken, så må det vel være noe vi er arvelig belastet med fra naturens side, og som ligger lagret i genene våre? Det kan vanskelig forstås på noen annen måte, siden vi fra tidenes morgen har forsøkt å gjøre noe med det – uten å lykkes.

At Russland velger å gå til krig mot Ukraina er selvfølgelig helt meningsløst. Det samme kan sies om krigshandlingene på Gaza mellom Hamas og Israel, hvor tusenvis av barn og voksne blir lemlestet og drept med vilje. Det er glade vanvidd og ubegripelig at vi som mennesker kan begå slike bestialske handlinger.

Og da melder spørsmålet seg igjen om vi ikke kan få gjort med slike tilstander? Det enkleste ville ha vært å spørre verdens mektigste mann, Donald Trump, om råd? Men så enkelt er det nok ikke! Riktignok støtter han en av partene på Gazastripen, men holder seg heldigvis langt unna det som nå skjer i Ukraina og har begynt å kalle Putin for fullstendig gal. I Midtøsten eskalerer krigene, USA og Israel har angrepet Iran. Det som foregår kan til forveksling minne litt om barns lek i en barnehage.

En naturlig reaksjon når konflikter oppstår er å avhjelpe situasjonen. Etter andre verdenskrig var det derfor meninga at FN skulle innta en overordnet meklerrolle internasjonalt. Men dessverre har ikke organisasjonen svart til forventningene. Det har nok mange årsaker, men skyldes ikke minst at vi ikke har greid å stagge stormaktenes maktarroganse.

Og da er det vel mye som tyder på at galskapen fremdeles lever i beste velgående, og at det nå som før er viktig å få gjort noe med den, før det er for sent?