– Vi ønsker oss en åpen dialog

Med et brennende engasjement for grenda, og et stort ønske om å få en klarhet i framtida for Glåmos skole, har FAU på Glåmos og Glåmos bygdelag sammen invitert til spørrekveld.

– Vi har invitert kommunestyrets representanter og vararepresentanter, kommunedirektøren, kommunalsjef for oppvekst og virksomhetsleder for skolene i Røros til et åpent møte på onsdag kveld, sier Klemmetvoll.

Penger eller ikke

Bakgrunnen til at FAU nå ønsker seg en slags spørretime, eller spørrekveld, er i all hovedsak knyttet til usikkerhet om hvorfor kommunen nok en gang foreslår å legge ned Glåmos skole.

– Jeg, og de andre foreldrene her, skjønner at det er knytta kostnader til å drive en skole, og forrige gang det var snakk om å legge ned skolen var det nettopp økonomien de brukte som argument. 

Foreslår å legge ned Glåmos skole

I mellomtida mener Klemmetvoll at noe må ha skjedd, for nå hevder kommunen det motsatte.

– I denne runden sies det at pengene ikke er et problem, hevder hun.

Langt

Hun er tydelig på at både foreldre, lærere, politikere og kommuneadministrasjon alle vil barnas beste, og at det er det ingen som betviler. Hun mener likevel at det kanskje ikke er like klart for alle hva en nedleggelse vil bety i praksis. For eksempel er det ikke riktig å hevde at «det bare er et kvarter» mellom Glåmos og Røros i denne saken.

– Ikke alle ungene ved Glåmos skole bor i Vollberget, eller rett i nærheten av skolen. For at en skolebuss skal få med seg ungene som er knytta til skolen, vil det bli en rundtur på nærmere en time, to ganger om dagen, påpeker Klemmetvoll. 

For å gjøre hverdagen lettere for ungene er det selvsagt mulig å kjøre dem den korteste vegen selv, men det er ingen selvfølge at alle har den muligheten.

På lag

I dag er det rundt ti unger på skolen, og kanskje omtrent 15 i barnehagen.

– Det vil nok bli noen år med lavere elevtall, både innimellom og etterpå, erkjenner Klemmetvoll.

Hun har tro på at barnetallet hadde vært jevnere hvis innbyggerne hadde fått ro rundt skolens videre drift i en litt lengre periode, slik det var planlagt.

– Det hadde vært lettere med kommunen på laget, i stedet for runde på runde med kamp for å beholde skolen. Nå ønsker vi oss en pause så vi kan få vise at vi står på, etablerer oss, bygger hus og får unger. Det kommer tilflyttere hit og vi er ei grend med stor aktivitet, men skolen er en viktig og avgjørende faktor for mange, det er klart det er mer fristene å etablere seg her med skolen i trygg drift, mener FAU-lederen.

Fellesskap

Ved små skoler er det vanlig å drive undervisning med flere årstrinn sammen, såkalt fådelt skole. Dette gjøres ved Glåmos skole i dag. FAU-leder Stine Brænd Klemmetvoll er glad i denne løsninga og mener den skaper et større samhold og fellesskap mellom ungene i bygda.

– Ungene er på skolen sammen og leker også sammen på tvers av alderstrinnene i friminutter og etter skoletid. De lærer å ta hensyn til et bredt spekter av alder og utvikling, og ikke minst lærer de å ta ansvar for hverandre, hevder hun.

Hun foreller også at skoleungene gjerne henger over gjerdet til barnehageungene og prater med dem. Hun forteller om at unger fra tre til 15 år bruker sykkelbanen og uteområdene rundt, sammen.

– Vi håper flere kommer etter

– De eldste er så utrolig tålmodige og tar veldig hensyn til de yngste. Jeg er overbevist om at ungene her vokser opp med et større fellesskap enn mange unger på en større skole gjør, mener Klemmetvoll.

Driv i bygda

– Jeg må få takke Anette Syvertsdatter Carr for det hun har gjort for oss, det er helt utrolig bra med de gapahukene og benkene, utbryter Klemmetvoll midt i en setning om sykkelbanen og revylaget.

Hun peker på flere ting som viser at grenda lever og engasjerer seg i å holde liv i lokalsamfunnet. Blant annet er det solgt og reservert flere tomter til boligbygging, det er altså laga en sykkelbane som allerede har blitt svært populær, og det er satt ut flere gapahuker og benker for å gjøre det attraktivt å bevege seg. Hun peker også på et aktivt bygdelag, diskogolfbanen, åpen trampoline som alle kan bruke og ballbinge.

– Fikk ikke plass

– Dessuten har vi muligheten til å bruke gymsalen her også utenom skoletida. Der finnes det masse forskjellige baller, utstyr til innebandy, tjukkaser og matter. Her er det utmerket for eksempel å feire barnebursdager. Ungene får herje omtrent som de vil uten å rive hus, skryter en tydelig stolt glåmosing og engasjert mamma.

– Det er en god driv her nå, den må vi få muligheten til å ta vare på, mener hun.