Hjemløse familiedyr – et problem som kan løses

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Nok en sommer med nye rekorder for inntak av hjemløse, eierløse og dumpede familiedyr er over. Flertallet av disse er katter. Lørdag 16. august er den Internasjonale dagen for hjemløse dyr. Antallet familiedyr som trenger hjelp, stiger hvert eneste år.

Det er snart to år siden Trøndelag Dyrevern ble stiftet. Vi har tatt imot 180 dyr på denne tida. De er fordelt på 172 katter, 5 hunder, 2 fugler og 1 marsvin. Tallet er voldsomt høyt og fordelinga på artene viser hvor kritisk det er for kattene, og den sier noe om hvor lav status katten fortsatt har i vårt samfunn.

Ifølge annonser på dyrebar.no (pr. 12. august) er det 11 644 dyr som er savnet og av disse er 10 946 katter. Det er funnet 5959 dyr og 5158 av disse er katter. Lovpålagt id-merking av alle familiedyr ville medført at de aller fleste av dyrene hadde blitt gjenforent med sine eiere.

De aller fleste katteeiere er gode eiere, og det er et gjennomtenkt valg når de skaffer seg en katt. Det er de vi treffer når vi adopterer ut kattene. Det er en selvfølge for dem at katten skal være vaksinert, id-merket, kastrert og behandlet med ormekurer. De følger opp med vaksiner og årlig helsesjekk og gir ormekurer. Vi er så takknemlig for alle som henvender seg for å gi en som virkelig trenger en ny start en mulighet i en slik omsorgsfull familie.

På motsatt ende av skalaen er de eierne som ikke bryr seg, eller har svært manglende kunnskap. De lever fortsatt i den villfarelsen at kattene greier seg selv. De mener det er naturlig at det skal fødes kattunger fortløpende eller at de faktisk ikke tror at de blir drektige. De mener også at det er «naturlig frafall» når kattene ikke greier seg. Vi erfarer at det er viljen til å bruke penger på dyrene som er problematikken, mer enn at det er et økonomisk spørsmål. Katter er rett og slett ikke verdt å bruke penger på. Kunnskap om kattens behov og at man følger opp går under kompetanse. Det hjelper ikke at du forstår det så lenge du ikke etterlever det. Da har du manglende kompetanse som dyreeier.

Vi har flere dårlige dyrehold hvor eier benekter eierskap til tross for at kattene mates og bor hos vedkommende. Slike eiere defineres som dyreholdere av Mattilsynet. I årets dyrevelferdsmelding har man, i mangel av krav om id-merking, kommet med at man skal registrere store kattehold. Det nevnes ikke hva som defineres som et stort kattehold. Etter mange år med dyrevernsarbeid, i all hovedsak for katter, må jeg si at noe så fjernt for hva om er gjennomførbart skal du lete lenge etter. Dyreholdere som knapt greier å fungere på normalt vis skal sette seg ned og registrere sitt store kattehold? Først og fremst nekter de på at de eier dem, deretter har dyreholdet kommet ut av kontroll så de har ikke oversikt over antallet dyr de mater. Sist men ikke minst kan man ikke skille identiteten på dem fordi de ikke er id-merket. Kattene er normalt lite sosialiserte, og det kan være snakk om flere titalls katter i et slikt kattehold. Det er ikke gjennomførbart å kontrollere et slikt pålegg. Et av argumentene mot id-merking er at det er ressurskrevende å følge opp. Jeg tør påstå at registrering av dyrehold er umulig å følge opp uten en mulighet å skille dyrene på individnivå.

Det er gledelig er at dyrevernnemder skal tas i bruk av Mattilsynet igjen. Mattilsynet har omorganisert igjen og familiedyr kommer under en egen seksjon for selskapsdyr og sportsdyr. Vi håper at det blir en bedring i dyrevelferden for kattene gjennom et godt samarbeid mellom det offentlige og dyrevernsorganisasjoner.

Rammevilkårene for dyrevernsorganisasjoner er vanskelige. Utlysninger om midler man kan søke om ser man svært ofte. Vi søker på alt, men dessverre får man avslag hele tida fordi det er dyrene som står i andre enden. Dyr som tas over fra det offentlige er det også vi som organisasjon som tar hele regninga for. Vi vil arbeide videre for at de økonomiske faktorene vil ta mindre av vår tid så vi heller får brukt den på dyrene. Det finnes utrolig mange gode dyrevenner der ute som støtter arbeidet og uten dem hadde det ikke vært mulig å hjelpe hjemløse dyr.

Det er snart valg og mulighet forhåndsstemming er allerede åpnet. Vi har invitert alle partiers stortingskandidater for Trøndelag til oss på Dyrenes Hus på Mære. Vi tror at informasjonsarbeid for å vise hvor stort problemet er vil være viktig for å få til en bedring. Det er mange som fortsatt ikke forstår hvilke unødvendige lidelser kattene er utsatt for og hvor omfattende problemet er. Det har heller ingen konsekvenser eller følger for dem som behandler dyr dårlig.

Hvis du er opptatt av dyrevelferden oppfordrer vi til å gå gjennom de ulike partienes program for den neste fireårsperioden. Det er bare å søke etter «dyr». Det er en enkel måte å finne ut hva partiene vil jobbe for framover.

Det er mye vi kan gjøre for å bedre dyrevelferden. Lovpålagt id-merking, dyrevelferdsplaner i kommunene, bedre rammevilkår for dyrevernsorganisasjoner, mer ressurser til Mattilsynet, høyere maksstraff for brudd på dyrevelferdsloven, et eget dyrevelferdstilsyn som ikke er en del av Mattilsynet og ikke underlagt Landbruks- og matdepartementet, forbud mot handel av dyr som ikke kan spores, dyrevelferd som eget fag i skolen og krav om at alle dyr som annonseres er id-merket.

Hjemløse familiedyr er et menneskeskapt problem og derfor er det vårt ansvar å løse det.