La folka på Staa få bestemme

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

 Mine nyttårstanker skapte reaksjoner. Som ventet. Jeg hadde tatt med meg ungene fra Røros og hjem til Tyskland. På flyet sørover satt jeg igjen med en tanke som har gått igjen i Rørossamfunnet de siste månedene – ja, kanskje årene. 

Forvaltning og byråkrati er i ferd med å ta knekken på skapertrang og pågangsmot. Det er et varsku – spesielt nå som ny ordfører skal starte jobbingen på Staa. 

Flott hoppbakke – og du kan se UFO-er!

Jeg leser om lokale eiendomsutviklere som har vært med på å bygge opp nesten alt av initiativ de siste tiårene, men som nå ikke «orker mer». Om ildsjeler som møter paragrafproduserende landbruksetater, der sunn fornuft og realitetssans har blitt erstattet av skjemaer og standardformuleringer. Det har vært endeløse debatter om boplikt, hytter, vern og bruk. Meninger er viktige. Uenighet er sunt. 

Men når konsekvensen blir stillhet – når aktivitet dør ut – da er det ikke lenger debatt. Da er det et faresignal. Da er det på tide å tenke nytt. 

Rebell og direkte demokrati 

Leser man overskriftene i lokalpressen det siste året, melder tanken seg: Kanskje er vi på vei inn i en ny tid. En tid hvor engasjement enten skapes – eller kveles. 

Jeg tror veien videre for Røros kan være å bevege seg i retning av et direkte demokrati. 

La meg være tydelig: Jeg snakker ikke om å bryte norsk lov. Kommuneloven er klar. Politiske vedtak skal fattes av valgte organer. Men loven gir også rom. Større rom enn vi ofte tør å bruke. 

Det er ikke «I Oslo det skjer». «Vi lengte hemmat åt fjella» – for det er her folk vil bo, bygge og bli. Det er her fremtiden må skapes. Ser vi mot Sveits, ser vi et samfunn som har bygget tillit gjennom direkte involvering. Hyppige folkeavstemninger. Lokal forankring. Kort vei mellom beslutning og konsekvens. Ikke fordi sveitserne er mindre byråkratiske av natur – men fordi systemet deres er rigget for handling, ikke forvaltning for forvaltningens skyld. 

En ny ordfører på Røros har en historisk mulighet: Ikke til å administrere det bestående – men til å gjøre et rebellsk opprør mot stagnasjon, og bli en skapende kraft for det som skal komme. Røros kunne hatt godt av å bli noe nytt. En moderne, direkte-demokratisk fjelloase. 

Hva er mulig – innenfor norsk lov? 

Mye mer enn vi tror. Kommuneloven åpner for rådgivende folkeavstemninger. Innbyggerinitiativ kan brukes langt mer aktivt. Digitale høringer kan gjøres forpliktende i praksis. Lokale råd og borgerpanel kan gis reell innflytelse. Budsjettposter kan øremerkes etter innbyggeravstemning. Ingenting av dette bryter loven. Men det krever politisk vilje. Mot. Og tillit til folka på Staa. 

Der innovasjon faktisk skjer: Gråsonene 

Men det er i gråsonene innovasjon faktisk skjer. Ikke det ulovlige – men det lite brukte. Man kan forplikte kommunestyret til å følge utfallet av lokale avstemninger. Det er her det åpnes for en rebellisk ordfører som faktisk tar ordet for forandring. På Bergstaden kan det etableres faste «folkemøter med beslutningskraft». Digitale plattformer tas i bruk der innbyggerne stemmer over prioriteringer, og prosjekter får grønt lys først etter lokal godkjenning. 

Dette handler ikke om å svekke demokratiet – men om å forsterke det. 

Hvordan ser dette ut i praksis? 

La oss se på noen av de aktuelle temaene: Skal det bygges flere hytter? Det første som gjøres, er et lokalt digitalt vedtak blant innbyggerne. Skal boplikt endres? Det settes opp en rådgivende folkeavstemning som blir bindende i praksis. Skal kommunen investere eller spare? Det legges frem et åpent budsjett der folk stemmer over prioriteringer. Skal et område vernes eller utvikles? På Staa settes det opp borgerpanel, og det avholdes lokal avstemning. 

Ikke alt. Ikke alltid. Men når beslutninger angår liv, eiendom, kultur og fremtid – da bør de som faktisk lever på Staa få en stemme. Det største problemet i dag er ikke uenighet. Det er avmakt. Folk opplever at det ikke hjelper å engasjere seg. At beslutninger allerede er tatt. At systemet lever sitt eget liv. 

Direkte demokrati er ikke effektivt på papiret. Men det er ekstremt effektivt i virkeligheten. Fordi folk som blir hørt, tar ansvar. Røros har alltid vært annerledes. Vi har overlevd på fellesskap, motstandskraft og egenrådighet. 

Kanskje er tiden inne for å vise resten av landet hvordan et moderne lokaldemokrati kan se ut. Ikke som opprør mot staten – men som inspirasjon til den. La folka på Staa få bestemme mer. Ikke mindre. Det er slik man bygger vilje. La oss bruke tillit som politisk motor. La Staa gå foran. 

Kjør debatt.