Eventyr i norsk avishistorie

Redaktør og daglig leder Nils Kåre Nesvold i Fjell-Ljom fra 2019 - 2024. Arkivfoto: Marit Langseth

Gjennom knapt seks år i Fjell-Ljom har jeg vært ansvarlig for et lite eventyr i norsk avishistorie.

Publisert

I denne perioden utvidet vi dekningsområdet og gikk fra ukentlig papiravis til satsing på en moderne nettavis med tekst, bilder, video og podkast.

Vi snudde underskudd til overskudd, vi hadde uavbrutt opplagsvekst fra 2.098 i 2018 til 2.947 (+41 prosent) ved utgangen av 2024. Vi doblet antall ansatte, tok markedsandeler og hadde mer enn en halv million sidevisninger på nettavisa i måneden.

Historisk satsing

Jeg kom inn som redaktør og daglig leder i Fjell-Ljom 1. januar i 2019 med høye ambisjoner. Mitt oppdrag fra styret var «å ta den tradisjonsrike avisa inn i framtida», slik det het i stillingsannonsen. Fjell-Ljom skulle satse på nett, og det var sannelig på tide. Samtidig måtte avisa vokse og tjene penger. Min misjon var større enn som så.

Første avis med Nils Kåre som redaktør. Nils Martin som smiler så bredt har i likhet med Nils Kåre også vært redaktør i Arbeidets Rett.

De første ukene dette året var vi 2,1 årsverk på jobb. Vi lagde artikler, solgte annonser og snekret sammen papiravisa. Før jeg startet, sa jeg til daværende styreleder at vi raskt måtte øke staben med et par journalister og ha en selger i full stilling.

Jeg innså raskt at økonomien ikke tillot det. Vi måtte bygge sten for sten, og jeg fikk etter hvert med meg flere flinke medarbeidere som trodde på prosjektet mitt om en historisk digital satsing og vekst.

Satsing i Holtålen

Konkurransesituasjonen på Røros er tøff med fire etablerte mediebedrifter; Arbeidets Rett, Nea Radio, Rørosnytt og utfordreren Fjell-Ljom. Alle kjemper om de samme leserne, lytterne, abonnentene og annonseinntektene.

Min strategi var å se på om lokalavisa kunne vokse nordover i fylket. Jeg mente det var naturlig fordi Røros og Holtålen er to kommuner som har mye til felles. Fra min periode som redaktør i Arbeidets Rett fra 2011 til 2015 kjente jeg godt til at folk i Holtålen ikke var fornøyd med alt stoffet og annonsene fra Nord-Østerdalen i avisa for fjellregionen.

Styret i Fjell-Ljom var positiv til min plan om å satse på Holtålen, og 5. september 2019 gikk modernisert utgave av avisa ut til alle husstander i Holtålen samtidig som vi lanserte ei ny og moderne nettavis. Fjell-Ljom var igjen lokalavisa for Røros og Holtålen på samme måte som før 1976. Inntil da var Fjell-Ljom definert som et «frisindet blad for Røros, Aalen og nordre Østerdalen».

Positiv mottakelse

Fjell-Ljom ble positivt tatt imot i Holtålen, og i løpet av et par år økte opplaget med nærmere 400 eksemplarer. Journalist Eskil Buseth Folstad hadde da hovedansvaret for å dekke Holtålen, og han skal ha mye av æren for den positive utviklingen. Det aller fleste rørosingene syntes også det var greit å følge med i det som skjedde i Holtålen.

Avisa vokste jevnt og trutt. Vi publiserte flere og flere saker på nett, sidetallet i papiravisa vokste, og inntektene økte. På nyåret 2024 viste tall fra Mediebedriftenes Landsforening at Fjell-Ljom hadde flere abonnenter enn Arbeidets Rett i Holtålen.

For meg var det viktig å pløye mest mulig av overskuddet tilbake til avisa gjennom flere medarbeidere og satsing på ny teknologi. Styret med Jan Erik Øvergård i spissen var positiv hele veien. Da jeg overlot roret til Liv Maren Mæhre Vold 1. oktober 2024, hadde Fjell-Ljom sju årsverk i tillegg til frilansere.

Det digitale taktskiftet

I begynnelsen av 2022 var gleden stor da vi fikk tildelt 900.000 kroner fra Medietilsynet i innovasjonsstøtte til digital satsing gjennom prosjektet «Fra sinke til spydspiss – det digitale taktskiftet i Fjell-Ljom». Det ga oss muligheter for å videreutvikle nettavisa. Vi fikk på plass nettredaktør og en digital medarbeider som skulle jobbe med streaming, videoreportasjer og podkasten «Ljomen – lyden fra Fjell-Ljom». Vi flyttet samtidig inn i nyoppussede lokaler på Domussenteret med eget studio.

I denne perioden ble det investert i videoutstyr og lydutstyr, og det ble inngått et samarbeid med Fjell-TV om streaming av alle kommunestyremøter. Videre innførte avisa en digital annonseplattform som viste antall sidevisninger på nett. I tillegg tok vi i bruk et verktøy som forenklet sideproduksjonen med overføring av nettartikler til papiravisa.

Alt dette bidro til å gjøre Fjell-Ljom mer synlig, og opplaget fortsatte å vokse i både Røros og Holtålen.

Satsing på de unge

Våren 2024 fikk Fjell-Ljom innvilget ytterligere 975.000 kroner i innovasjons- og utviklingstilskudd fra Medietilsynet til prosjektet «Ung 2030 – digital satsing på de unges premisser». Målet var å skape lojalitet og interesse for lokalavisa for unge i aldersgruppa 15-20 år. Prosjektet blir gjennomført i samarbeid med Røros videregående skole.

Dette er et godt prosjekt for å utvikle lokalt redaksjonelt innhold for å knytte til seg yngre lesere.

Uredd lokalavis

Jeg startet mitt journalistliv som ung frilanser i Fjell-Ljom på slutten av 1970-tallet. Da jeg kom tilbake til Røros i 2011 var mitt inntrykk at «den lille, rare byen på fjellet» var bortskjemt med en «snill presse» som ofte kunne styre journalister og redaktører dit de ville.

Mitt hovedmål som redaktør i Fjell-Ljom har vært å ta samfunnsoppdraget på alvor, være innbyggernes vaktbikkje og rendyrke lokale nyheter. Vi skulle være ei uredd lokalavis som utfordret makta og avdekket kritikkverdige forhold uten å gi etter for press. Om vi har lyktes med dette, må leserne bedømme.

Daukjøtt i kommunestyret

Pressen kunne også være tøff i riktig «gamle dager», lenge før den første Vær Varsom-plakaten ble innført i 1936. Her er det fristende å dra fram grunnleggeren av Fjeld-Ljom, idealisten og opprøreren Olaf O. Berg. Han hadde en sylskarp penn, og i forbindelse med kommunevalget i 1887, tok han et oppgjør med etablissementet på Røros. På kommentarplass skrev han følgende:

«Det er flaut at det innen den ledende korporasjon skal finnes så mye daukjøtt som innen vårt kommunestyre, hvor smålige egeninteresser har vært så framtredende at det har framkalt en alminnelig indignasjon eller avsky!»

Jeg har sjøl opplevd at offentlig ansatte, som burde vite bedre, ikke forstår pressens rolle og knapt nok tåler kritikk. Men kritikk er utviklende om man tar det til seg og ikke går i forsvarsmodus.

Jeg har også opplevd å bli kalt inn på teppet til kommunens øverste ledelse for å svare for meninger i lederartikkel. Slik fungerer det ikke i et demokrati med en presse som følger Vær Varsom-plakaten.

Spennende jobb

Jeg hadde opprinnelig tenkt å jobbe et par år i Fjell-Ljom med å bygge opp ei skikkelig nettavis. Men jeg så muligheter for å utvikle avisa på enda flere områder.

Nå er oppdraget for lengt fullført. Fjell-Ljom har ei moderne nettavis med svært gode lesertall. Avisa tilbyr podkaster og levende bilder og er attraktiv for lesere, seere, lyttere og ikke minst annonsører på flere plattformer.

For meg har seks år i Fjell-Ljom vært hardt og målbevisst arbeid som har gitt resultater. Det har vært spennende og givende å jobbe i en bedrift der pilene har pekt oppover. Jeg er stolt over å ha ledet et lite eventyr i norsk avishistorie.

 

Powered by Labrador CMS