Når båndklippinga er over, starter kuttene

Dette er en kommentar. 

Håvard Moe fra KS konsulent har virkelig vært i vinden de siste dagene på Røros med deltakelse om kommuneøkonomien i Røros på Debatten på NRK, foredrag på Røros på onsdag, og et debattinnlegg først publisert på Kommunal Rapport, der han langt på veg frikjenner staten for kommunenes vanskelige økonomi.

I NRKs Debatten var premissene for diskusjonen krystallklar. Man snakket om den elendige kommuneøkonomien. Blant annet illustrert ved caser fra Arendal, Halden og Røros.

På Røros så var det at man ikke evnet å legge ned skolen på Glåmos som ble presentert som det illustrerende eksempelet på hvorfor Røros sliter økonomisk.

– Dette er selve kroneksempelet på at man ikke har danset med demografien, understreket Moe til programleder Fredrik Solvang og tv-publikummet. 

Å «danse med demografien» er en av Moe sine signaturfraser som omhandler nettopp det at man må omstille seg fra å bruke ressurser på oppvekst til helse fordi man får færre yngre og flere eldre.

Fordi pengene til oppvekst fra staten minker når man har færre barn i kommunen. Hvis man ikke får til denne omstillinga så vil man bruke mer penger på oppvekst enn det som er forsvarlig ut fra pengene som kommer fra sentralt hold.

I prinsippet er dette selvfølgelig sant, men innsparinga ved å legge ned Glåmos skole er liten sett opp mot andre utgifter Røros kommune har pådratt seg de siste årene. Det blir å finne årsaken til den elendige økonomien ut fra en veldig liten del av budsjettet. 

I det omtalte debattinnlegget kommer Moe med en annen tese på hvorfor det går galt for kommuneøkonomien. Denne stemmer langt bedre enn den noe forenklede framstillinga av kommuneøkonomien på Røros i Debatten.

– At lokalpolitikerne selv ikke er i stand til å begrense sin investeringslyst eller spre investeringene ut over tid, kan vi neppe klandre staten for, påpeker han der.

Med det blir forklaringa på den dårlige kommuneøkonomien i Røros brått annerledes. Investeringene i nytt eldresenter på Øverhagaen, nytt beredskapssenter, nye barnehager og nytt legesenter til den nette summen av rundt en milliard kroner gir hver innbygger i kommunen sin del på 181.818 kroner av gjelda.

På grunn av de investeringene betalte Røros kommune hele 45 millioner i renter i 2024. 

Og selv om man har sett pilene peke mot ROBEK ganske lenge, så fortsetter låneopptaket videre.

Dette er et paradoks på flere måter.

Man tror at man er framsynt og bygger for framtida mens man i virkeligheten ødelegger kommunens økonomiske handlingsrom for de neste åra gjennom å ta opp for mye gjeld. 

Samtidig blir det også at man skal forbruke seg vekk fra klimakrisen, og ikke ta vare på det man allerede har.

Man kan si mye om utgiftene til skolen på Glåmos, men at renteutgiftene som kommunen betaler, er rundt tigangeren av kostnaden ved å holde skolen i drift er det liten tvil om. 

Selv om pengebruken pakkes inn som framtidsinvesteringer, er resultatet at regninga låser budsjettene og tvinger fram kutt lenge etter at båndklippinga er over.

Da har man ikke danset med demografien, men danset oss rett inn i en gjeldsspiral som binder kommunen i mange år framover.