En konstruktiv refleksjon over planprosessen

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Røros Vekst as har brukt over en million og syv års arbeid i samhandling med Røros Kommune og andre fagmiljøer for å få til en godkjent reguleringsplan for Gjøsvikmoen. I siste møte i Planutvalget i Røros Kommune ble Gjøsvikmoen tatt ut som et ønsket boligområde med knappest mulig flertall. 4 mot 3.

Vi mener at argumentasjonen virker tilfeldig, og vi mener at realitetene i alle rapporter og underlagsarbeid tilsier det motsatte for Gjøsvikmoen sin del:

- Sentrumsnært («10 minutters byen»)

- Svært god arealutnyttelse

- Lett tilgang til eksisterende infrastruktur

- Dagens skiløype blir ivaretatt eller forbedret med gangbru

- Berører ikke myrområder

- Skånsomt i forhold til verdensarven

- Lavtliggende og forstyrrer ingen siktlinjer

- Byggeplaner utenfor 200 årsflom-område

- Utbyggingsområde med stor «bolyst»

Vurdering av boligarealene i Kommunedelplanen for Røros kommune

En konstruktiv refleksjon over planprosess og utvelgelse fra styret i Røros Vekst as.

Storstuggu er og vil fortsatt være et av Røros viktigste bygg. I skjæringspunktet mellom business, reiseliv og kultur er bygget uvurderlig.

Det er et supereksempel på offentlig/privat samarbeid.

Røros kommune har svært lite økonomisk handlingsrom de kommende årene. Men det er svært viktig at kommunen nå endelig har kommet så langt at politikerne og innbyggerne skal bestemme hvilke områder vi kan bygge ut til boliger.

Det bygges 25-30 boliger i året. For en femten-årsperiode vil det kreve 4-500 boenheter.

Eiendomsutvikling er næringsutvikling i seg selv.

Stor variasjon i tilbudet på ferdigregulerte tomter øker tilflytting.

En god planprosess kjennetegnes av åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning fra både innbyggere, næringsliv og andre interessenter.

Dersom beslutningene rundt boligarealer ikke blir godt forklart eller forankret i fakta og analyser, kan det føre til at folk og næringsliv mister tilliten til planprosessen. Når det sies at det virker som boligarealene er avgjort med terningkast, tyder det på at det savnes klarhet i hvorfor enkelte områder er valgt ut fremfor andre. Dette kan skyldes manglende informasjon, dårlig kommunikasjon fra kommunen, eller at prosessen faktisk har vært preget av liten strategisk styring.

For å sikre at kommunedelplanen for Røros kommune oppleves som gjennomtenkt og rettferdig, er det viktig at kommunen styrker dialogen med innbyggerne, næringslivet og sørger for åpenhet rundt beslutningsgrunnlaget. Det bør tydeliggjøres mer hvilke kriterier som er brukt for å velge ut boligarealene, og det bør legges til rette for at folk kan komme med innspill og spørsmål underveis i prosessen. Slik kan kommunen bygge tillit og sørge for at utviklingen skjer på en måte som ivaretar både nåværende og ikke minst fremtidige behov på Røros.

- med et velfungerende, effektivt og variert boligprogram vil Røros blir mer attraktiv for næringsutvikling

- vi har et ekstremt spisset næringsliv som kan og skal utvikles – men da må vi styrke dynamikk og hastighet

Noen forutsetninger for at tomteområder skal være mulig å bygge ut, og ikke bare bli liggende i en plan:

- kort vei til godkjent reguleringsplan – «gryteklart»

- tomteeier og -utvikler må ha økonomiske muskler til å gjøre alt klart til å sette spaden i jorda

- området må være attraktivt

Det betyr at alle tomteområder også må vurderes ut fra en realitetsvurdering – er forutsetningene til stede for at dette kan bli en realitet ganske raskt.

Det sentrale i kommunens beskrivelse av sine ønsker med planarbeidet er bra.

Det ønskes variasjon i både type boliger og steder, litt høyt og litt lavt, litt smått og litt stort, og litt tett og litt åpent.

Nå er noen områder stemt ut med knappest mulig flertall i planutvalget.

Det er ikke endelige vedtak. Når det kommer til stykket er det partiene og personene som sitter i kommunestyret som tar siste avgjørelser i denne runden.

Kommunens samfunnsdel og næringsplan ønsker vekst i antall arbeidsplasser, innbyggere og en senket gjennomsnittlig alder i befolkningen.

Hvordan skal Røros kommune arbeide seg ut av ROBEK?

Vi tror det best vil kunne gjøres med et tett og mest mulig effektivt offentlig/privat samarbeid. 

La oss tenke oss:

- Røros kommune har 300 varierte byggeklare tomter

- Flere store Rørosbedrifter slår seg sammen og utvikler industriområdet Havsjøveien videre slik at det blir tilgjengelige næringslokaler

- Alle de utflyttede rørosingene med 2 barn i Trondheim eller Oslo får VELDIG lyst til å flytte tilbake – de selger sin verdifulle eiendom i byen og bygger selv

Når flere ting skjer samtidig blir det dynamikk. Eller kanskje vi skal si dynamitt!

- Kraftig vekst i byggenæringen

- Økt innbyggertall

- Næringslivet får tak i ung og riktig utdannet arbeidskraft

- Privat næringsliv vokser raskere

- Skatteinngangen øker

Vi som har jobbet med for å få ferdig reguleringsplan for Gjøsvikmoen vet hvor tidkrevende og dyrt det er.

VI har 400 sider med rapporter og underlag og planer og tegninger.

Vi mangler bare ett underlag så kan vi gå for godkjenning av reguleringsplan.

Vi har redusert prosjektet til å gjelde 60 tomter ikke 220 som opprinnelig.

Å komme i land med reguleringsplaner nå for tiden er mer og mer krevende på alle måter: prosessen tar lengre tid, aktørene som skal finne enighet er flere og flere, begrensningene blir flere og flere, kostnadene går til himmels.

Vi håper at arbeidet videre i det politiske miljøet og i befolkningen fører til at Gjøsvikmoen kommer inn igjen i Kommunedelplanen.