Hovmesteren og grevinnen

Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.

Vi har en frihet til å tenke, tro og mene

Vi kan skue alt på den livlige verdens-scene

Skjermene gir oss både fakta og feil

Vi er passasjerer på båten med svære seil

Men så – hvor er havnen med sannhet og substans?

På det stormfulle havet i heksedans?

Men la oss prøve med frisk ironi – fortjent eller ikke, i et diplomati?

Vår fantasi er uten grenser, vi ser for oss de grå eminenser;

ved bordet hos grevinnen og hennes hovmester

Det er dekket til fest med berømte gjester

Miss Sophie og James har byttet plassen

Han er hovmester for overklassen

Til høyre sitter den største av alle. En verdenshersker vi kan ham kalle

Grevinnen pusser hans mørke sko, til dansen begynner – klokken fem på to

På motsatt side – en sylfide. En pen prinsesse med norsk adresse.

Hva har hun å bestille? Vi blir rådville i sjansespillet.

Den neste legende er Børge Brende. En ide om å danne, på børsens savanne; Et forum på siden av Forente Nasjoner. Neppe for å styrke norske kroner.

Nå reiser hovmester`n seg for å ønske velkommen, og slår på den største trommen. For diplomater av øverste klasse, fortjener å få hevet glasset.

Mona og Terje, de smiler som best, til ham som skaffet dem husrom på Oslo Vest. Kanskje skaffer de fred på jord, med millioner fra vårt felles bord. IPI er det magiske ord.

Nå skåles det for nok en prominens. Det er ikke Jonas eller Jens.

Thorbjørn er navnet, en mann av format, og det vi kan kalle en eurokrat.

Og ikke nok med dè. Han ledet en Nobelkomitè. En minister på høyeste nivå. Ja, sånn kan det gå. Når gaver blir mottatt, fra sjefen for festen. Da kan det neste bli – selve arresten! En bok ligger glemt i hans skuff der hjemme, om at folket på gølvet skulle selv bestemme!

United Kingdom er også til stede. Med en ambassadør som bør avtrede.

Labour og Starmer er ille ute. Blir det kanskje snipp-snapp-snute?

Men hvor er Andrew, er prinsen borte? Kanskje opptatt med ny «eskorte»?

Massasje er deilig. Kanskje blir det no`mere. Ring etter flere!

Snapsen er over. Den største sover. Neppe vital lik sin største rival!

Nå varsler grevinnen om servering for gjester. Men krybben er tom, det blir bare rester. Så skjer nok en blunder. De må spise maten under. Der kan det forhandles om viktige saker. Om fred og om våpen, og deling av «kaker».

Palm Beach var stedet de møttes en sommer. Skal tro om de visste det som kommer? Om hovmesterens øy, om leken med barn, i Epsteins garn.

Det finnes ei ord som det kan beskrive, om det de mistet, i ungdomslivet.

«Du må ikke sove»! sa dikteren vår. Skal tro om det gjelder i uroens år?

Olje er penger, og penger er makt. Og er vel den gjeldende verdenspakt.

Til slutt. Hvordan gikk det med den søvnige «storkaren» ved bordet? Han fikk visst en telefon fra en venn i øst – om det kan være noen trøst?