Minneord over Amund Spangen (1936–2025)
Kjære Amund
Bjørg Figenschou minnes sin gode venn Amund Spangen.
Privat
«Bakerst i Os blandakor i sang og orgelbrus. Der står en stødig smørtenor i rosa tights med lus». Slik begynte Henriettes (tremenning) sang til din 50 årsdag.
Og slik var det. Du fikk med meg i koret, som tenor. Det var bare en av de mange gleder du har fått inn i mitt liv! Jeg kjørte nedover Kjerkgata og stoppet og spurte om du ville sitte på. Det ville du. Hvor skal du, spurte jeg. Dit du skal, var svaret.
På stasjonen, svarte jeg. Huff da, sa du, jeg håpet du skulle si: KUALA LUMPUR. Vi dro aldri dit, dessverre, men vi har dratt mange andre steder. Oftest på Harrytur. Gjerne med lunsj på hotellet. Og et lite besøk på Sports-Stugan. Samme hvor vi dro, traff du venner og bekjente, og alle var trivelige! Du hadde sjølsagt triste tider du også. for noen år siden sov du dårlig og ville prøve å sove på mitt gjesterom med gamle, flotte, senger!
Utpå formiddagen gikk du fornøyd av gårde. Marius, barnebarn, og en kompis hoppet livlig på trampolinen på gårdsplassen og du snakket sjølsagt med guttene. Da du gikk, sa kompisen: er det kjæresten til mormora di han der? Nei, nei! svarte Marius; han berre ligg her.
Du var kritiker på mine avisinnlegg. Hard! Av og til måtte jeg skrive om alt. Det siste halvåret slutta du å lage mat. Ville gjerne bli invitert på middag hver dag. Alltid dessert! Måtte du greie deg sjøl, ble det cornflakes med lettmelk. I Henriettes sang står det:» En middag eller tre det får du servert på et fat. Når maten så har senket seg, da blir du skrekk`lig trøtt. Du havner nedpå «schkuvsengen», der snorker du jo støtt».
Da du døde i romjula, var det nesten som planlagt av deg sjøl. Trivelig jul hos venner i Torsby, besøk hos din kjære «lillebror» i Karlstad for nyttår og en hyggelig ettermiddag og kveld med han.
Det eneste som var feil, var at du ikke sovna for godt i ei rosemalt skuvseng.
Du kalte meg ofte for ei Tullkjærring. Takk for det også!
