Dette er et leserinnlegg. Meninger i teksten står for skribentens regning.
Bildet viser 8. mai for 80 år siden i Narvik. Ytterst til høyre står mormora min Anna Elise Hansen, eller Anne Lise som alle kalte henne, sammen med venninner og norske soldater.
Jeg har ofte tenkt på hvor glade de må ha vært denne dagen. Da fem års okkupasjon var over. Fem år som startet særlig brutalt grytidlig morgenen den 9. april 1940, da nesten tre hundre nordmenn ble drept i innseilinga til Narvik med senkninga av panserskipene Norge og Eidsvoll.
8. mai 1945, kunne de feire at krigen var over og at freden, friheten og demokratiet ble gjenopprettet. Bildet av mormora min fra denne dagen for 80 år siden viser dette så tydelig. Volden som en fremmed okkupasjonsmakt påførte sivilbefolkninga, med fengslinger, tortur, vilkårlige henrettelser og fangenskap i tyske konsentrasjonsleirer, var uutholdelig.
Tidsvitnene forsvinner nå ut av tida, men lettelsen til de unge på bildet, gir oss som lever nå en påminning om hvor dyrebar friheten er. Hvor viktig selvstendigheten er. Takknemligheten da norske flagg igjen kunne vaie i et fritt og selvstendig Norge vårdagen 8. mai 1945.
Men gleden var også blandet med sorg – og takknemlighet. Sorg over de som ikke kom hjem. Takknemlighet for de som hadde kjempet for at vi alle skulle få friheten tilbake. 8. mai er derfor også dagen da vi sender en spesiell takk til våre veteraner fra andre verdenskrig. De som kjempet for vår frihet og som bidro til å gjøre frigjøringsdagen mulig.
Siden 2011 har 8. mai også vært Norges nasjonale veterandag. På denne dagen hedrer vi nå alle dem som har kjempet for demokrati, fred og frihet fra andre verdenskrig og fram til i dag: Veteraner fra internasjonale operasjoner, internasjonal innsats og nasjonal tjeneste. Siden 1945 har om lag 120 000 nordmenn deltatt i 100 forskjellige internasjonale operasjoner i over 40 land. Alle disse har gjort og gjør en innsats for å verne om våre demokratiske verdier, vår fred og vår frihet, her hjemme og ute.
Nå kjemper Ukraina sin kamp for frihet og selvstendighet. De kjemper den for seg selv, men fronten i Ukraina er også vår, Europas og Norges front mot undertrykkelse, terrorvelde, ufrihet og vold. Også nå stiller norske soldater og forsvarspersonell opp. Blant annet ved å trene opp ukrainske soldater og å evakuere skadde fra krigen.
Russlands brutale angrepskrig mot Ukraina danner et dystert bakteppe for dagens feiring, og den minner oss på at truslene mot fred, frihet og stabilitet fortsatt eksisterer på vårt kontinent. Ukrainas kamp er også en kamp for vår egen trygghet og sikkerhet.
Derfor styrker vi beredskapen for å trygge Norge. Stortinget er enstemmig enige om støtten til Ukraina og enstemmig enige om å ruste opp Forsvaret. Og i dag legger regjeringa fram Nasjonal sikkerhetsstrategi.
Strategien skal bidra til å styrke forståelsen av sikkerhet, forsvar og beredskap på tvers av sektorer og i hele befolkninga.
Russland truer ikke bare Ukraina, men stabiliteten i hele Europa. Såkalte hybride trusler, altså angrep via internett, sabotasje mot rørledninger og kabler på havbunnen, eller andre hendelser under det vi kaller terskelen for krig, gir økt risiko. Derfor må vi være på vakt i alle deler av samfunnet. På Kolahalvøya ligger verdens største atomvåpenarsenal. Det er rettet mot oss og våre allierte. Selv om Putin taper mange soldater på slagmarka i Ukraina, er de militære kapasitetene i nord intakt og moderniseres.
Norge er NATOs øyne og ører i nord. Våre allierte i NATO passer på oss, fordi vi passer på for dem i nord. Derfor styrker vi nå særskilt Forsvaret i våre havområder og nord i landet. Vi er blant annet i ferd med å bygge opp en ny og slagkraftig Finnmarksbrigade.
Derfor var også Arktis og viktigheten av fortsatt alliert tilstedeværelse i nord et viktig tema under møtet Jonas og Jens hadde i Det hvite hus nylig.
Men Forsvaret skal styrkes i alle deler av landet. Og den jobben er vi nå i ferd med å gjøre, med et samlet storting og samtlige partier i ryggen. Det er en styrke for Norge. Vi er et lite folk i en stor geografi som må stå sammen om de største og viktigste sakene. Ingenting er viktigere enn dette; vår egen frihet og selvstendighet.
Også under andre verdenskrig spilte Nord-Norge en sentral rolle. Under slaget om Narvik fra 9. april til 8. juni 1940 og Narvik-felttoget møtte Hitler sitt første nederlag. Slaget om Narvik er viden kjent. Gode allierte kom oss den gang til unnsetning, slik vi er avhengige av også nå.
Norge er trygge i NATO, og vi øver jevnlig sammen. Akkurat nå pågår en stor NATO-øvelse «Formidable Shield» med 2500 soldater utenfor kysten av Nord-Norge hvor ni nasjoner (Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Italia, Nederland, Spania, Storbritannia og USA) deltar, i tillegg til oss selv.
Men i dag skal vi feire friheten og selvstendigheten vår. I dyp takk til alle veteraner som har bidratt gjennom årene.
Einar Gerhardsen sa en gang at vi er et fredselskende folk, men vi setter friheten høyest. I valget mellom fred og frihet, velger vi friheten. Krigen i Ukraina minner oss om det. Dagen i dag gir anledning til å markere det. I takknemlighet og ærbødighet for de som bidro og de som ofret alt.
